Utmerket høstplate

Åpningslåten «Violence» ­viser hvilken sårhet Josefin Winthers univers har i seg. De ti sangene står trygt plantet på egne bein selv om tekstene tar for seg angst, savn, smerte og usikkerhet. «Violence, sweet violence» er ­åpningssetningen på «Violence» og vi forstår at tekstene er vel så viktige som melodiene. «Young And Free And What Are We, But Everything We Would Hate To Be», synger hun, mens hun ligger henslengt i en blå sofa i et blått rom på coveret, fotografert av Per Heimly.

Dynamikk

Det å sette Josefin Winther i en sjanger etter å ha hørt denne platen er vanskelig, styrken er dynamikken i melodier og arrangement. Men det er heller slettes ikke nødvendig å sjangersette alt som kryper og går av artister. Dette er ­musikk, av den svært fine sorten, det holder det.

Den helt nedpå åpningslåten går over til «Walls in ­Beijing» som har noe asiatisk over seg, i tillegg til den opplagte tittelen. Det perkusive og synthen driver det hele østover, men det som virkelig gjør inntrykk er det massive koret på refrenget.

Det åpner seg opp som om man blir fri fra murene – en metafor for de mentale utfordringene vi har i livet.

Gladlåt

Tredjelåten «Wild in The Nighttime» er overraskende westcoast, og da snakker vi USA og ikke Bergen, som er Winthers by. Med strykere og piano er dette­ en skikkelig up-tempo gladlåt. Kompet, og ikke minst bassen til Chris Holm, som forøvrig gjorde inntrykk lydmessig på «Walls In Beijing» også, fyller seg godt inn i drivet blant strykere og trommer. Lydbildet har hun skapt sammen med ­legenden Yngve Sætre i Duper Studio, og når et instrument, som for eksempel bassen, har samme sounden som Carol Kay hadde på «God Only Knows» av The Beach Boys, så er det ikke vits i å skru videre i kontrollrommet. Teksten er selvfølgelig en kontrast til den glade melodien der hun tar et oppgjør med kjærligheten: «It's Me You Want To Keep, So You Can Push Me Away.» Og det er kontrastene som hele tiden står sterkt for Josefin Winther.

Faren døde

Ett forhold gjør sterkere inntrykk enn de andre. Sangen «Joke» tar for seg hvordan hverdagen ble etter at faren døde for tre år siden. «Joke» må være et høydepunkt live og er det absolutt beste sporet på platen, sannsynligvis en av de sterkeste låtene i 2017. Man hører pianoet­ knirker og stemmen kommer til sin rett, mens arrangementet bygger seg opp til en hyllest og en vakker hilsen til de man savner. Det anbefales å se den splitter nye videoen som hadde premiere nå nettopp.

I 2006 ga Winther ut en EP før debutplaten Be Proud Or Stay Out Of It kom i 2008. Righteously Wrong er Winthers fjerde­ album og det virker som om hun har funnet en ro som i større grad skiller henne fra PJ Harvey og Sinead O'Connor. Det har skjedd noe i løpet av ni år og på den såre sangen «Nietzsche» sier hun at «I'm just Trying To Make This Work Now». Og selv om det nok er en kjærlighetsreferanse så er det lov å håpe at hun får den oppmerksomheten hun fortjener.

Sjelfullt

Når det gjelder den nest siste sangen «Protect You From The Past» blir jeg ikke overrasket om noen med EDM-syken remikser den og gjør det til en verdenshit. Men i mitt stille­ sinn håper jeg det er artister som Josefin Winther som neste år fyller opp de store scenene på festi­valene, uten fyrverkeri. Det hadde vært noe. Artister med sjelfulle melodier og tekstforfattere med noe på hjertet. Da står Josefin Winther høyt oppe på plakaten.