Det er ikke slik at drabantbyen er underrepresentert i norsk filmhistorie. Med Støv på hjernen (1959) og Sønner av Norge-filmene (1961 og 1962) skapte Øyvind Vennerød optimistiske samlivskomedier som kommenterte etterkrigsvelstanden. Drabantbyen ble, som støvsugeren og bilen, sett på som et fremskritt, noe som gjorde livet mer behagelig og harmonisk.