Et uhyre ikledd en illrød kappe, en prins med pil og bue, og en magisk fugl. Ingrediensene i Ildfuglen oser av eventyr. Når britiske Liam Scarlett tar tak i en av balletthistoriens mest kjente verk, forsøker han ikke å tøyle fantasien. Her er ingen tilløp til noe virkelighetsnært og «nedpå», historien blir snarere som et springbrett for koreografens boblende fantasi, der han spinner videre på Michel Fokines opprinnelige ballett fra 1910.