Det føles som å gå inn i et museum: ­Dansere i strutteskjørt og «strømpebukser», ball-
scener med svingende fløyels­kapper og puffermer på ­tå­spissene mellom titteskap-­kulissene. Der Alexander ­Ekman fylte scenen med 5.000 liter vann i en maksimalistisk nyversjon på Operaen i 2014, trer ­koreograf Anna-Marie Holmes ingen nytolkning ned over ­hodene våre. I stedet blir vi vitne til en for­dypelse i å dyrke frem det ­klassiske danseuttrykket.