Tonesatte Vesaas' dikt

I slutten av måneden opptrer ­Enger på Litteraturdagene i Vinje med låter fra plata Halldis, som kom før jul.

– Jeg fikk møte Halldis første gang da jeg var 22, og hun var 69. Ja, ikke bare fikk jeg møte ­henne, men jeg kom hjem til henne på selve Vesaasgården, forteller Amund Enger.

Han var ung trubadur på ferie med noen venner i en folkevognbuss på 70-tallet. «Vet du hvor vi er nå?» spurte noen i bilen. «Nei, vi er vel i Telemark,» svarte ­Enger. «Og hvem bor i Vinje?»

Medpassasjeren siktet til ­Halldis Moren Vesaas. Enger hadde på slump kommet over et av diktene hennes i foreldrenes bokhylle, og tonesatt det. Diktet var «Voggesang for ein bytting». Og nå mente Engers venner at han burde avlegge dikter­dronningen en visitt og spille visa for henne.

LES MER: «Det er sjelden å oppleve så skakende lesning i lyrikken»

«Den var fin»

– Det var ­uaktuelt, jeg ville ikke kjøre inn på gården uanmeldt, forteller Enger.

Men sjåføren hadde bestemt seg og stoppa litt i utkanten av tunet mens Enger ba til Vår Herre om at Moren Vesaas ikke skulle være hjemme.

– Men hun kom mot meg, med litt grått i håret.

Enger hadde litt skjelven framført sitt ærend. Mens han spilte sangen, så han opp på henne, uten å kunne se noen reaksjon. Da han var ferdig spurte hun nøkternt om han kunne spille den en gang til.

– Hun hadde det samme ­blikket denne gangen òg, men en tåre rant ned langs neseroten. «Den var fin, den må du gjere noko med,» sa hun.

LES MER: Eldrid Lunden tror aldri hun kommer fram til noen absolutt sannhet. Men hun ser seg pukka nødt til å våge å velge en retning

Nytt møte

Men det gikk tolv år før Enger så Moren Vesaas igjen. Det var da han spilte i Les ­Miserables på Det Norske ­Teatret i 1988.

– Jeg skulle ta en kopp kaffe i kantina, og det var ingen der, utenom én. Det var Halldis.

Han tok mot til seg, igjen, og gikk bort og sa takk for sist. Hun spurte om han hadde «gjort noe med byttingen». Det hadde han enda ikke. Det gikk enda 30 år før det ble et prosjekt.

«Voggesang for ein bytting», handler om en mor som vogger et barn det er tungt å ha omsorgen for. Mot slutten av diktet vinner allikevel morskjærligheten over både overtro og folks meninger.

Da Enger valgte det, var det helt tilfeldig.

– Det snakket til meg, det var metrisk og lett i formen. Lite ­visste jeg at jeg selv skulle bli far til et annerledes barn, sier 
han.

Størst

Enger har selv opplevd å være far til et barn som har utfordringer som tildels er ganske tøffe.

– Det er en reise man får da, av både glede og sorg. Og gjennom krevende og til tider dramatiske situasjoner, så vinner kjærlig­heten. Den er størst av alt.

Også forfatter Olaug ­Nilssen har referert til Halldis ­Moren Vesaas når hun har ­skrevet om erfaringer med å være 
forelder til barn med sterk ­autisme. Hun kommer også til Litteratur­dagene i Vinje i ­slutten av august.

---

Fakta

• Vilkår for bevæpning
• Politimesteren kan etter våpeninstruksen gi ordre om bevæpning med skytevåpen når:
• – Konkrete opplysninger eller omstendighetene for øvrig gir grunn til å tro at polititjenestemann i oppdrag vil stå overfor bevæpnet person eller
• – Oppdraget fremstår som særlig farlig for de impliserte polititjenestemenn, eller
• – Oppdragets karakter gjør bevæpning nødvendig av andre grunner, eller
• – Justisdepartementet har samtykket i eller beordret at bevæpning foretas til løsning av spesielle oppdrag, eller under særlige forhold
• Kilde: www.regjeringen.no

---