Takk på lavt volum

Beethoven er høyaktuell – «nye målinger», som det heter i vår statistiske verdensforståelse, ­viser at han i seks, sju mannsaldere etter sin levetid er blant dem det lyttes mest til (på tvers av sjangre) over hele verden i 2016.

Noen bare lytter, andre spør hvorfor? Én side av mange mulige svar er kraften, motet,­ viljen, trykket. Selv i svarte ­øyeblikk står han på barrikadene og oppildner.

[ LES FLERE ANMELDELSER HER ]

Reiste seg igjen

Nå er dette kanskje en underlig innledning til en mildt sagt oppsiktsvekkende innspilling av hans ­mytiske, mysteriøse strykekvartett i a-moll. Her er ingen store «ord», ikke høyt volum – slik det sømmer seg en lovsang, som dette­ humanistiske dokumentet i virke­ligheten er.

Da han to år før sin død og mer og mer forpint kastet seg inn i skrivingen ble han truffet av en leverlidelse, som nesten kostet ham livet. Han reiste seg igjen, denne gangen også, og skrev satsen som har gjort kvartetten til dyrebart arvegods – Beethoven skriver: «En takkesang til guddommen fra en som ble frisk».

SE VIDEO: Det er ikke mange gutter som kan synge som Aksel (13)

Nok én gang reiste han seg, og lovsangen er noe ganske annet enn i «niende symfoni (Ode til gleden)» – den runger over verden, mens kvartettsatsen er som en hviskende pust, noen små aksenter og utbrudd, men takken «prøves» på plass.

Det hviskes

Her «hviskes» det på plass av Quartetto di Cremona, som blant et utall nye verdenskvartetter for tiden, har gjort oppsikt ved å stadig nevnes som den (for kammer­musikkelskere) legendariske Quartetto Italianos arvtakere.

Slik lyder det, skarp konsentrasjon, en «ru» tone som forsterkes av at de spiller på tarmstrenger, en himmelsk melodiføring og enestående sans for musikkens proporsjoner og tonenes «vekt». Underlige toner må sanses.

Slik skal det forklares

Det er innspillinger som denne som gjør at Beethoven lever og ­pulserer og gir seg videre til nye generasjoner – altså utleverer seg gjennom århundrer, uten slitasje.

LES OGSÅ: Philip Glass: – Voksne bør lytte til de unges musikk

Beet­hovens sene kvartetter ­hører til verdensarven, lenger inn i ­musikken har ikke noen kommet, vil atskillige si. Følelses­strømmene og visdommen som går gjennom denne musikken, stanses og banaliseres av ord.

Tonn av bøker er skrevet for å avlure dem sin hemmelighet, men det «skjulte» forblir skjult. Før en kvartett som Quartetto di Cremona åpner hageporten. Slik det var meningen.