Sunniva Lundhs nye plate er full av livsvisdom

Albumtittelen på hennes andre album, Fall With Grace, er hentet fra sangen «Fake It Like Jesus», som handler om vennskap, fordømmelse og tilgivelse sett i et kristent perspektiv.

For Sunniva, som vokste opp med foreldre som i en periode i livet stod med begge beina i en blomstrende Jesus-vekkelse, og selv var aktive musikere og forkynnere i Guds fred-fellesskapet i Oslo, har denne delen av oppveksten tydeligvis satt dype spor – selv om hun i et intervju med Vårt Land i fjor sa at hun ikke regner seg som kristen.

Reflektert og insisterende

I motsetning til flere andre barn av slike vekkelser, har ikke Sunniva Lundh kastet dette tankegodset over bord. Hun har i stedet gått inn i det, for å finne ut hvordan det har fått prege henne, hva hun har lært av det, kanskje til og med hvordan andre kan dra nytte av det?

Hvor mye livsvisdom kan ikke én enkel sang romme? Det finnes garantert folk som har lært mer av Bob Dylans sanger enn ni års skolegang. Sunniva Lundhs sanger er heller ikke så rent lite dylanske i form og innhold: Pop-viser med folk- og countrysnert, og inkluderende, reflekterte og insisterende tekster rundt liv og livssyn.

LES OGSÅ: Svevngangars musikk gir poesien vinger som kan føre dem til ­andre målgrupper enn de spesielt ­interesserte

Tilgivelse

Når det gjelder «Fake It Like Jesus», spør Lundh seg om en kristen og menneskelig dyd som tilgivelse nødvendigvis er en god ting, hvis den ikke kommer fra dypet av hjertet? Er den halvhjertet, kanskje ikke dét en gang, er tilgivelsen mer «fake» enn fakta, noe man gjør for å ikke miste ansikt.

Med et lett brus av kirkeorgel, har låten fått et visst sakralt preg, som sikkert ikke er tilfeldig.

Den litt slentrende, country-inspirerte, og vemodig vakre «Shade Of Green», handler om noe som verken er vemodig eller vakkert, bare trist: kvinner som er mer opptatt av å trykke hverandre ned, enn å se på hverandre som likeverdige partnere og venner. Dét gjelder selvsagt ikke bare kvinner, men det er et viktig anliggende Lundh belyser. Måten hun synger på, direkte og litt harmdirrende, understreker nettopp dét.

Skjør kjærlighet

Livet er skjørt, og kjærligheten er skjør, i Sunniva Lundhs tekster. Derfor låttittelen «Put Me Down Gently». Det er noe hun ber pent om, etter at hun har lagt sitt eget skjøre og knusbare liv i hendene på en hun har falt for.

Låten «Took Me Home» blir en fortsettelse, en konsekvens, av førnevnte låt, hvor moralen er at man kanskje ikke skal løfte fram kjærligheten som noe stort, men i stedet la den komme til uttrykk i det stille og i det lille. Låten er i grenselandet mellom folk og country, med lette pianotoner og en trommeslager som er fullstendig klar over at her skal det ikke slås hardt, men spilles forsiktig. Lundh hever derimot stemmen med kraft og innlevelse.

Og slik fortsetter det, med små historier om levd liv. Sunniva Lundhs liv, virker det som, uten at det nødvendigvis er helt selvbiografisk. Sangene handler også om gleder og skuffelser i møte med andre mennesker, og i møter med seg selv.

Også seg selv som forelder, slik hun synger i «On Repeat». Det å være forelder er noe av det mest fantastiske, men også vanskeligste som finnes. Enda en sang blottet for klisjeer og glansbilder.

LES OGSÅ: Kristina Jølstad Moi synger ærlig og usentimentalt om livsglede under en alvorlig kreftsykdom

Vektløs

«Heavy On You» handler om en som under oppveksten prøvde å bli lettest mulig, helst vektløs, både mentalt og fysisk, for å ikke oppta unødig mye plass. Da tenkte hun at hun ville bli elsket enda høyere. Senere skjønte hun at ved å bære hverandre, og hverandres byrder, uansett hvor tungt det måtte være, gjorde menneskene vakre, og at de kom nærmere hverandre.

I «Slowly» utdyper Lundh dette, ved å påpeke at utsagnet «det går nok over» er en mager trøst, når problemet er her og nå.

I «City Light» oppfordrer hun oss til å ta et steg tilbake, og betrakte verden slik den er, akkurat nå. Det er det vi har: Fortiden er forbi, det som ligger foran vet vi ingenting om.

At avslutningslåten «Ball And Chain» handler om kvinners kamp for anerkjennelse og respekt, og om de kvinnene som har gått foran for å gjøre dette mulig, bekrefter bare at vi har å gjøre med en artist som ønsker å gjøre verden til et bedre sted.