Ved å la hovedpersonen slepe rundt på en enorm blyant, setter Jo Strømgren rammene for Sult. Slitet med å skrive tynger ham – blyanten blir en effektiv rekvisitt med bokstavelig og overført betydning. Slik setter åpningsscenen i gang fortellingens puls, i tråd med Knut Hamsuns ikoniske ­åpningssetning: «Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den».