– Storartet bok 
om Bibelens betydning for Norge

Undertittelen Boken som formet vår kultur, viser at anslaget er bredt. Ambisjonen er å gi oss en annerledes norgeshistorie om de 200 årene Bibelselskapet har eksistert. Verbum forlag er mer opptatt av å vise hvilke spor Bibelen har satt og hvilken innflytelse den har hatt, enn en ensidig fokusering på historien om Bibelselskapet. Prisverdig.

INTERVJU MED DAG KULLERUD: – I de tre siste tiårene har vi gjennomgått de største forandringene i det religiøse Norge siden reformasjonen

Journalisten

Forfatteren sier klart fra i sitt forord at han var både naiv og overmodig da han i utgangspunktet trodde han «kunne favne det hele», altså hvordan ­Bibelens virkning kan øynes på nesten alle områder i norsk kultur- og samfunnsliv. Det ville blitt mange livsverk. I stedet har journalisten tatt for seg historien med journalistisk blikk og ulike journalistiske sjangre: nyheter, reportasjer, dokumentarer og portretter. I bokens første del om 1800-tallet er blikket mot samfunns­utviklingen bredere enn i den andre delen, den om 1900-tallet.

1800-tallshistorien er mest givende. Årsaken er nok at jeg her fant mer ukjent stoff enn i den historien som beveger seg nærmere vår egen tid. Ikke desto mindre viser Kullerud gjennom hele boken at kildegrunnlaget hans er enestående rikt og mangslungent. Samtidig har den dyktige journalisten en evne til å fortelle historien slik at det fenger. Forfatterens mer personlige vurderinger gir fremstillingen karakter og farge.

ÅSHILD MATHISEN: «Bibelen er ikke lenger maktens instrument»

Morgengaven fra Sverige

I innledningskapitlet fortelles den overraskende historien om hvordan Bibelselskapets tilblivelse er knyttet til unionsforhandlingene mellom Sverige og Norge i 1814. Svenskenes ledende embetsmann Mathias Rosenblad hadde to anliggender: Han arbeidet smidig både for unionen og for bibelsaken.

Rosenblad knyttet nær kontakt med de norske biskopene og med en lang rekke prester. Som presten Søren Georg Abel skrev i et brev til Rosenblad i november 1814: «De har ved Deres religiøsitet, klokskap og rettvishet fått alles tillit og aktelse». Den svenske kronprinsens rause pengegave i 1815 til et norsk bibelselskap, bidro også positivt til at Bibelselskapet ble opprettet.

LES MER: Slik bruker de sin personlige bibel

Hans Nielsen Hauge

Kullerud har tidligere høstet mye ros for sine bøker om Hans Nielsen Hauge og Ole Hallesby. Noe av stoffet fra disse bøkene har også funnet sin plass i boken om Bibelen. Ytringsfrihet er et sentralt begrep i det grundige kapitlet om Hauge, kjendisen som – ifølge forfatteren – tråkket på det som har vært kirkens liktå: kirke, stat og makt.

26. mai 1816 ble Det Norske Bibelselskap stiftet, på kirkens grunn, og selskapet var fra første stund under full kontroll av geistligheten. Oppgaven må i begynnelsen ha virket nesten umulig: En undersøkelse i 1817 avslørte at skoler og lærere i nesten halvparten av landets prestegjeld ikke hadde en bibel. En tjenestejente på bygdene måtte ut med en månedslønn for å skaffe seg en bibel, tjenestekarene måtte betale halve månedslønna.

[ SE BIBELEN MINUTT FOR MINUTT ]

Britenes formynderskap

Britene hadde i begynnelsen stor innflytelse over det norske bibelselskapet og hvordan arbeidet skulle legges opp. «Åndelig formynderskap», sier Kullerud. Først tiår senere ble selvstendigheten slik den burde være, og det fikk positiv betydning på en rekke felt, ikke minst språket. Men i den første perioden måtte nordmenn «stave seg gjennom et knudrete dansk språk forholdsvis langt fra dagligtalen». Fra 1816 til 1840 var den gjennomsnittlige, årlige omsetning på 122 bibler og 1.196 eksemplarer av Det nye testamentet. Fra 1850-årene skjedde en markant økning med 1.217 bibler og 5.474 nytestamenter årlig.

Arbeidet med bibeloversettelsene gikk veldig sakte. Og initiativet til å oversette Bibelen til det norske folkespråk kom fra Det Norske Samlaget, ikke fra Bibel­selskapet. Elias Blix og Ivar Aasen ble satt på oppgaven. Resultatet ble en aksept for at nynorsk kunne brukes som helligspråk.

Å omtale Bibelen som viktig i nasjonsbyggingen, er ingen overdrivelse. Kullerud skriver at på 1850-tallet ble Bibelen kanskje mer enn noen gang brukt som sannhetsvitne og appellinstans i religiøse og moralske spørsmål, i den omformings- og liberaliseringsprosessen som kirke og samfunn gikk inn i.

LES MER: Tor Aukrusts bok endret kirken, Ap og KrF

Veien videre

I bokens andre del skriver Kullerud om kirkestriden på bibelsk grunn, om professoransettelsen av Johannes Ording som førte til opprettelsen av Menighetsfakultetet, om menneskerettighetene som etter hvert overtok Bibelens posisjon som norm, om gudstjenester og bibeloversettelse fram til 1960, om krigs­tiden og «Kirkens Grunn», det kristne hjem og Bibelen som et felleskristelig prosjekt. Også i denne delen vrimler det av skarpsindige iakttagelser preget av forfatterens evne til å se sammenhengene mellom Bibelen, kulturen og samfunnet.

Etter å ha lest Dag Kulleruds bok, vet leserne mye mer om hvilke spor Bibelen har satt, hvilken innflytelse den har hatt, hvordan den har satt sitt preg på oss og samfunnet vi lever i.

kultur@vl.no