Bøker

Stolthet og forfall

Det er et drivende, nesten forrykende fall Sunniva Lye Axelsen skriver om i Herfra til Hiroshima. Ikke bare det, det er et fall med en stram språkbevissthet.

Skit, grums og slagg følger enhver levende ­organisme. Livene vi lever produserer daglig urenheter og avfall. Men det er først når det hoper seg opp at det blir lagt merke til. Vanligvis blir det ryddet opp, fjernet, glattet over.

Dritt

Ingrid jobber som hjemme­hjelp i det hun kaller en liten drittkommune. Hun tørker oppkast, vasker skitne rumper og svette kropper i jobben sin. Dette er det livet hun har lenket seg til etter å ha overtatt for­eldrenes vanvittige forbruksgjeld da de kjørte seg i hjel. Jobben som hjemmehjelp på minstelønn ­betalte langsomt ned alle avdrag. Nå er hun gjeldfri, men fastgrodd på hjemstedet.

De hun er satt til å ta vare på, er mennesker som i ulik grad ikke er i stand til å klare seg selv. Sykdom har endret livene deres; fra ambassadør til rusavhengig, fra velstående mann til pleietrengende mannsgris.

Forutbestemt

Ingrid er fortelleren i sin egen historie, en historie som er nådeløs både mot henne selv og andre. Der noen lever et liv i solen, må andre ta til takke med skyggen. Ingrid befinner seg der, i et liv i skam og selvundertrykkelse. Innendørs i ensomhet og skygge, og full av mistillit mot verden. Axelsen skriver frem et nyanserikt bilde­ av ufordragelig menneskelighet, men hun får også fram en sårbarhet i Ingrids raseri og bitterhet.

Tilfeldig møter Ingrid på Thomas, og de innleder et forhold. Det rokker ved mange forsvarsverk hos henne, for tillit og hengivelse er komplisert. Det går ikke bedre enn at hun lar hun forholdet gå til grunne i mistenksomhet. Og når Thomas reiser­ jorden rundt med en annen kvinne,­ følger Ingrid etter.

Det er en reise inn i undergangen. Men det var nærmest forutbestemt.

Intenst og nådeløst

Herfra til Hiroshima er en roman med sterke­ deterministiske trekk. Samtidig er den lekende fortalt i et godt ført språk, det er latter­vekkende, ironisk og hardt. Historien er som et mareritt og kanskje like mye en reise inn i et skadet og såret sinn som en fysisk jorden rundt-reise. Ingrids blikk inneholder noe intenst og nådeløst. Fortellingen hun bygger rundt sin egen selvdestruksjon er smart og åpner for situasjoner der alt er mulig. Som å drasse med seg en rusavhengig­ norsk unggutt fra Japan til Hawaii. Som å kjøre bilen rett inn i en gapende vulkan. Og ikke å bli oppdaget når hun forfølger eksen og hans nye kjæreste herfra til Hiroshima.

Brennende

Boka starter med et julebord der en mann ved et uhell tenner fyr på seg selv. Denne hendelsen kommer Ingrid stadig tilbake til. Det er som om hun dras mot den, håner den og samtidig lider ved tanken på den. Det er en liten hendelse i hennes skjebnesvangre fortelling, og den er starten på hennes språklige forsvarsverk av ironi, nedlatenheter og smart selvforståelse: Noen har det verre. Noen tenner fyr på seg selv når de skal vise kunster som flammesluker.

Bokas kvaliteter ligger nettopp i dette – hvordan Sunniva Lye Axelsen bruker språket til forsvar og angrep, vrenger det, veksler mellom virkelighet og ønsketenkning, og lar Ingrid vri og vende på sin egen historie. Hele veien inn i det selvutslettende.

Karen Frøsland Nystøyl

kultur@vl.no

---

Bok: Roman

  • Sunniva Lye Axelsen
  • Herfra til Hiroshima
  • Tiden forlag

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker