Sterk selvskadings-selfie

– I dag har jeg fått vite at jeg er psykotisk, sier Ida Storm og ser rett i kamera.

Hun filmer seg selv på psykiatrisk avdeling. Armene hennes er dekket med arr. I perioder har hun kuttet seg selv opp for å rømme fra smerten inni seg.

– Jeg føler meg rar, ikke gal. Men jeg er visst gal, sier hun.

Gjennom flere år har Ida brukt kameraet som dagbok. Hun har fått diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Dokumentaren Idas dagbok gir ingen forklaringer på hva og hvorfor. I stedet får vi glimtvise inntrykk av en hverdag med store følelsesmessige svingninger.

LES OGSÅ: Tett på Idas sykdom

Kaotisk

Idas reise går i full fart nedover. Hun røyker hasj, råkjører med bil, tar piller og suser mot stupet. Alt skjer i kjappe, tette klipp som viser hvor kaotisk livet og tankene hennes er.

Dette er dagboknotater, ingen dramaturgisk oppbygd fortelling. Bildene er tette, uskarpe og har mye bevegelse. Idas ansikt er i de fleste av dem. Blikket hennes fyller bilderuta når hun filmer seg selv med kameraet på strak arm. Vi er ekstremt tett på, og selv om de mest dramatiske scenene er utelatt, filmer hun seg selv på sitt mest sårbare.

Som når hun står foran speilet med blodige bandasjer på armene og gråter fordi hun kvelden før fikk tilbakefall og gjorde det hun hadde lovet seg selv at hun aldri skulle gjøre igjen. Hun tør ikke si det til noen, men i neste klipp sitter hun på gulvet på psykiatrisk avdeling igjen.

LES OGSÅ: Samfunnsaktuelle dokumentarar på fleire plattformer

Fortvilelse

Ida er oppgitt over alle som venter på at hun skal bli frisk. Hun opplever at de bebreider henne, selv om alle understreker at hun ikke kan noe for at hun er psykisk syk.

– Det er ingen som sier til en som har kreft: Har du tenkt på hvor vondt det gjør for oss? sier hun til kameraet.

Idas dagbok treffer deg i magen. Det er vondt å se hvor fortvilet hun blir når hun må vente en uke ekstra før hun kan snakke med psykiateren sin. Hun vet ikke om det er best å leve eller å dø, for i hennes verden er begge deler like uforutsigbart.

LES OGSÅ: Dokumentarfilmskaper ønsker å ufarliggjøre det å være annerledes

Psyk selfie

De første av klippene er fra 2006, lenge før selfie ble et begrep vi hadde et forhold til. Likevel er Idas dagbok egentlig en lang video-selfie.

Men der de fleste moderne selfies er iscenesatte glansbilder av en lykkelig hverdag, gir Ida et brutalt ærlig og utleverende innblikk i hvor vanskelig det er å leve med en psykisk sykdom.