Albumet Pleasure tar sjangeren «skilsmissealbum» til et nytt nivå: For å finne ord for følelser rundt et forhold som brast, og veien videre i livet, kontaktet artisten fra Bergen psykolog og samlivsterapeut Sissel Gran. I et intervju med Dagsavisen, innrømmer Lerche at tekstene på den nye plata «inneholder større kunnskap enn det jeg erkjenner».
Det høres interessant ut, men også litt underlig: Skal låtskriveres personlige beretninger kvalitetssikres av psykologer, blir de vel strengt tatt ikke lenger så personlige. Det forhindret uansett ikke Lerche i å lage sitt beste pop-album på lang tid.
LES OGSÅ: Best fra musikkåret 2016
Stort lydbilde
Mannen som slo igjennom på Bylarm som 17-åring i 2001, har gjnenom knallhard jobbing og turnévirksomhet, ikke minst i USA, utviklet seg til å bli en både bedre, og ikke minst dristigere låtskriver.
De tidligere ofte trygge referansene til særlig The Beatles, er her utvidet til å omfatte et helt galleri av kreative artister fra særlig 1970- og 80-tallet. På åpningslåten «Soft Feelings» låter som om Pet Shop Boys og David Bowie møtes for å feire den dansevennlige og melodiøse pop-musikken.
Så bra er Sondre Lerche her. Så mye overskudd virker det som han har fått tilbake i livet sitt: «Since the spirit left my soul, love is but an open hole. But the body's come alive since the spirit left my side». Dette kan være årets beste norske poplåt.
«I'm Always Watching You», fremdeles med et stort lydbilde, er nesten litt Michael Jackson-flørtende. På «Serenading in the Trenches» og «Violent Game», slår pop-smeden Lerche seg skikkelig løs. Støyrock går over i det melodisk vakre, så raskt at man – som med Pixies – nesten blir kastet av i svingen. På «Siamese Twin» går Lerche kunstrockerne 10 CC i næringen. Solid håndverk.
At tekstene handler om 34-åringens kjærlighetsliv, er sannsynligvis mest berikende for ham selv Med eller uten psykologhjelp, kan et slikt tema bli gjenkjennelig og viktig, men også bli et «hakk-i-plata»-tema, en gjenganger i pop-musikken siden den ble til.