Bøker

Skremmende og ­fascinerende om begjær og frigjøring

Hva skjer egentlig når vi ikke lenger vil spise kjøtt? Kanskje vil vi beskytte miljøet, eller kan det være et spørsmål om helse?

I Han Kangs forunderlige Vegetarianeren forenes skrekksjangeren med refleksjoner rundt familie og hva kjøtt egentlig er. Dette er en av de pussigste bøkene jeg har lest de siste årene. Den er både et forsvar for kvinnelig selvstendighet og en marerittaktig fortelling om grenselandet mellom normalitet og galskap.

Opprørsk vegetarianisme

Hovedpersonen Yeong-hye befinner seg i et kjedelig ekteskap og må hele tiden forholde seg til en konvensjonell ektemann og normalitetsstyrte svigerforeldre, foreldre og kolleger. Hennes opprør består ­riktignok ikke i noe brudd med kjønnsroller, strengt tatt, men rett og slett at hun ikke vil spise kjøtt lenger. Dette skaper mye oppstyr over hele linja, ja, til og med voldelige konfrontasjoner.

I en scene ender hun med å true sine foreldre­ med kniv siden hun så å si blir tvunget til å spise kjøtt. En opprørende scene, men likevel er den ved kjernen av hvordan undertrykkelse og frigjøring kan springe ut helt andre steder enn der vi ser etter dem.

Vold og mat

En ting som slår meg mens jeg leser – og jeg er ikke vegetarianer – er hvordan romanen får frem den volden som faktisk ligger i å spise andre dyr. Det er nærliggende å tenke at også matvaner som inkluderer kjøttspising også inkluderer en undertrykkelse, nemlig av den volden vi utsetter andre levende vesener for når vi slakter, tilbereder og spiser dem. Slik sett kan romanen, i all sin voldsomhet, betraktes som et flammende forsvar for vegetarianisme.

Urovekkende

Brutaliteten kommer blant annet til uttrykk i en del drømmescener som er blant det mer urovekkende jeg har vært borti i litteraturens verden.

«I et dalsøkk krysser jeg en frossen elv og kom til en rød bygning, det lignet en låve. Jeg fikk øye på dem da jeg skjøv stråmatta til side og gikk inn. Det var hundrevis av dem: digre, dyprøde kjøttstykker hengende fra lange bjelker.­ Fra noen av stykkene dryppet og rant det mørke­rødt blod som ikke hadde rukket å størkne ennå. Jeg brøytet meg gjennom de endeløse radene med kjøtt uten å komme til noen utgang på den andre siden.»

Utvidet begjær

I en del av boka stifter vi bekjentskap med en kunstner som filmer kvinner,­ gjerne avkledde, men det er ikke den nakne kroppen som blir gjenstand for lyst, men den uklare overgangen mellom planteriket og kvinnekroppen. Det er hvordan malte blomster glir over i legemets krumninger lysten finner sitt sete. I en situasjon hvor hovedpersonen nesten ender opp med å ha sex med en annen iført blomster­tegninger, vekkes et begjær hun ikke har kjent før. Men det er ikke primært ­etter mannen.

«Jeg har aldri hatet så lyst før. Det var blomstene som dekket kroppen hans … Det var de jeg lengtet etter, ikke noe annet.»

Vegetarianeren handler, når alt kommer til alt, om begjær. Ikke om begjær i seksuell forstand, men om begjær som en rå drift mot noe annet enn seg selv. Men omvendt handler den også om frykten for normalitet. Vegetarianeren har uansett en krystallklar underlighet ved seg som er uanstrengt og forbundet med helt grunnleggende impulser av menneskelivet. Den anbefales på det varmeste – men er ingenting for skjøre sjeler.

Les mer om mer disse temaene:

Kjetil Røed

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker