Film

Simpelthen rørende

Underholdende: Varsko her, alle småbarnsforeldre! Nytt mas er på vei: Karsten og Petra har vært i Afrika, og vi vil også reise!

Skrevet av Marianne Lystrup

Den fjerde filmen om Karsten og Petra har premiere i morgen. Det er ingen grunn til at Tor Åge Bringsværd og Anne G. Holts populære barn ikke skal slå de forrige rekordene i besøkstall, for dette er strålende underholdning for familier med små barn.

Moren til Petra (lyst og elskverdig spilt av Janne Formoe) er dyrlege, og har tilbudt seg å hjelpe venninnen Ann (Terese Mungai) som driver en dyreklinikk for skadde villdyr i Afrika. Petra og Karsten får være med – og bestefar naturligvis. Ivar Nørve er både godslig og sporty som bestefar, om enn ikke alltid like årvåken som barnevakt. Og det er bra, for da kan det skje spennende og morsomme saker.

– Strålende underholdning for ­familier med små barn.

Marianne Lystrup

Dyrebilder

Den eventyraktige samhandlingen mellom Karsten og Petra og kosedyrene deres, Løveungen og Frøken Kanin, er et gjennomgangstema i både bøkene og filmene. I høy grad ligger den til grunn for suksessen, for her åpnes fantasidøra for både liten og stor.

I Karsten og Petra på safari bygges dette ut med en eventyrlig reise, som byr på flotte bilder av eksotiske dyr. De fleste barn har jo en haug med dyr i plast eller tre, som de leker med. Og her får vi oppleve, på kloss hold, både sjiraffer i majestetisk gange over tunet, elefanter som tar sølebad, flodhester, villsvin og hva du kan ønske deg.

LES OGSÅ: Katastrofefilm ble norsk Oscar-kandidat

Litt rusk

Handlingen er naturlig og godt klekket ut, og for det meste er det lett å henge med i svingene, gitt at vi faktisk har å gjøre med en film der barnas kosedyr både snakker og beveger seg selv. Nora Amundsen og Elias Søvold Simonsen spiller hovedrollene veldig bra.

Litt bedre tid under innspilling kunne kanskje gjort spillet enda mer naturlig, men det holder. En dansescene i en landsby er i overkant turistaktig, men la gå.

Ordner seg

De slemme menneskene som fanger villdyrene og tar ungene deres til kjæledyr, blir tatt, men de får ikke straff, for det er egentlig synd på dem. Det meste lar seg ordne.

Det er en forenklet forklaring, men passer godt i en film for små barn, som har behov for å bygge eller beholde et tillitsfullt forhold til verden. Det er faktisk ganske rørende.

LES OGSÅ: En ny generasjon lovsangere drar musikken over i det elektroniske

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film