Bøker

Selvbetraktningas ensomhet

Veien ut fra egen selvopptatthet og inn i en annens kjærlighet er lang i Eline Lund Fjærens Forbruk i september.

Hvordan kan en åpne seg så det er mulig å nærme seg et annet menneske? Og kan en manipulere fram kjærlighet som i et kalkulert spill? I Forbruk i september skildrer Eline Lund Fjæren hvordan to mennesker blir tiltrukket av hverandre og stadig analyserer både seg selv og den andre for å forsøke å styre det sosiale spillet som preger et gryende bekjentskap, en potensiell forelskelse. For i romanen blir møtet med den andre til et møte med seg selv, sin egen selvframstilling og sitt eget behov for bekreftelse.

Tosomhet

Det er de to det handler om, selv om de langt ifra betyr alt for hverandre. Emilie og Espen jobber i den samme avisa; Emilie er en ung og lovende kulturjournalist, mens Espen er en omtrent ti år eldre litteraturkritiker. De to ligger sammen etter en jobbfest, for deretter både å nærme og fjerne seg fra hverandre. Mellom de to er en stor «emosjonell avgrunn», en stor avstand. Ved at Fjæren veksler mellom å fortelle fra hans og hennes synsvinkel, undersøker romanen forskjellen som alltid vil prege eget og andres inntrykk av en selv. Det er mye som forblir skjult i møte med den andre, men betyr det nødvendigvis at det er en selv som besitter sannheta om en selv? Romanen befinner seg i spennet mellom de to.

Selvforvaltning

Bak det ytre skinnet av vellykkethet sliter Emilie med tunge tanker, og i løpet av romanen mister hun både jobben og grunnen under føttene. I et presist språk skildrer Fjæren hvordan Emilie stadig strever med «hvordan hun forvalter sitt eget indre liv», og det slår meg hvor grusomt et slikt selvpålagt press er, hvor uhyrlig ideen om å skulle forvalte også det indre livet er. For slik Fjæren klartenkt lar det framstå, synes også selvet som et område i samfunnet hvor det skal presteres.

Skjønt, samfunnet er ikke særlig aktivt til stede i romanens univers. Det er ikke mye de to støtter seg til eller lar seg bli båret av, ei heller makter de å støtte hverandre. Slik framstår begge nokså innkrøka i seg selv, slik Fjæren i romanen ikke plasserer de to i en større sammenheng, som fellesskapsvesener, men heller nærmest isolerer dem i deres egen selvgranskning. De er selv kjernen i sine egne liv, men framstår også som sine egne blindpunkter, kanskje nettopp fordi de ikke helt makter å binde seg til andre.

Veldreid

I stor grad er Forbruk i september en veldreid og veloverveid roman som makter å framstille mellommenneskelige dynamikker på en måte jeg tror mange kan relatere seg til. Fjærens sikre, stilistiske knapphet matcher godt med knappheta i relasjonen hun skildrer mellom de to. Denne knappheta tar også tittelen opp i seg, slik den, som jeg forstår det, refererer til Espens sukk over pengebruken forholdet til Emilie har brakt med seg; Emilie reduseres til en utgift, til en hemsko som begrenser friheta hans.

Allikevel kunne jeg ønska meg et noe videre blikk, et par andre perspektiver, noe som ga selvopptattheta en større motstand. Ikke fordi romanen trenger en moral, men fordi jeg ved endt lesning har inntrykk av at selvopptatthetas sneversyn ikke bare gjelder de to, men også til en viss grad romanen selv.

Les mer om mer disse temaene:

Ulla Svalheim

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker