Seksualmoralsk reformasjon

Jeg er en av mange som har latt seg begeistre av Nadia Bolz–Weber. I vår kom hennes nest siste bok, Å finne Gud i feil folk (Vårt Land Forlag), på norsk. For meg førte det videre til hennes første bok, Pastrix, og hennes siste av året: Shameless - A sexual reformation.

I sine bøker går Bolz–Weber tett på eget liv, og på livet til hennes sognebarn i Church for All Sinners and Saints i Denver. En luthersk menighet hun grunnla og var pastor for i ti år. Det er en kirke som ikke minst har åpnet seg for mennesker med ulike seksuelle legninger og praksiser. Mange av disse har hatt en oppvekst i konservative menigheter i USA. Menigheter der undervisningen om sex og renhet har gjort atskillig mer skade enn gagn. Dette er bakgrunnen for Bolz–Webers svært tydelige etterlysning av en seksuell reformasjon i kirken.

Ny begynnelse

For å bygge en ny etikk vil Bolz–Weber begynne fra et nullpunkt. Glem alle formaninger, regler og bud! Hun spør hva som er bra for menneskene. Og det er i alle fall ikke å formidle idealer om renhet som svært få er i stand til å leve opp til. «Renhet fører som oftest til stolthet eller fortvilelse, ikke til hellighet», skriver hun.

Den kulturelle konteksten handler om amerikansk kirkevirkelighet. Der tenåringer får utdelt «renhetsringer» som de skal gå med for å minne både seg selv og andre om at de skal være seksuelt avholdne til bryllupsnatta. De mest ekstreme mener at man ikke en gang skal kysse hverandre før man er gift.

Hun mener dette fører til en undertrykkelse av seksualiteten som skaper atskillig flere problemer enn det eventuelt løser. Unge mennesker fremmedgjøres for egen kropp, og mange klarer ikke å finne den tilbake senere i livet heller.

Det er ikke vanskelig å følge Bolz–Weber i dette. Og selv om det meste av norsk kirkelig tradisjon er mindre grepet av renhetshysteri enn den amerikanske, er det mye som også gjelder oss. Hennes situasjonsbeskrivelse er sterk og utfordrende. Jeg tror hun har rett i at kirken har behov for å tenke gjennom hele sakskomplekset omkring seksualitet på nytt.

LEST MER: Før var ho alkoholikar, stoffmisbrukar, og stand–up komikar. Kva er det med den tatoverte presten Nadia Bolz–Weber?

Amerikansk kontekst

Men det er her det svikter for Bolz–Weber. Hun er god til å avsløre dem hun er uenig med, og hun gjør det med en skarp og vittig penn.

Likevel slår det meg at hun på mange måter er fanget i sin amerikanske kontekst. Det handler blant annet om polarisering. Som i amerikansk politikk, kan det synes som man også i amerikansk kirkeliv har sluttet å snakke sammen. I stedet for å forsøke å forstå hverandre, karikerer man de andre. Dermed ender man gjerne på de ekstreme ytterkantene, i stedet for å finne gode felles løsninger. Abortdebatten i USA kan være et eksempel, der det ikke ser ut til å finnes middelstandpunkter mellom totalt forbud og total åpenhet.

Og abort er et av de problematiske områdene i denne boka. Bolz–Weber røper at hun selv hadde en abort som 24-åring. Noe hun ikke har angret på et sekund, selv etter at hun ble pastor. Jeg skal ikke mene noe om det som skjedde, men det oppleves problematisk at en abort overhode ikke problematiseres. Hun begrunner det blant annet med at kristne og jøder har regnet med at livet begynner med fødselen, ikke ved unnfangelsen. Dette mener hun også var oldkirkens forståelse.

Men som teolog burde hun vite at det eldste kristne skriftet utenom Det nye testamentet, Didaché, eksplisitt forbyr abort. Argumentasjonen blir rett og slett for enkel.

LES BOKANMELDELSE AV BOLZ–WEBERS FØRSTE BOK PÅ NORSK: Høylytte utspill, broket bakgrunn og tatoverte armer blir brukt for alt det er verdt i en bok som gnistrer

Svak kildebruk

En svakhet ved Bolz–Webers bruk av kilder er at hun bruker alt som passer inn i sin egen fortelling uavhengig av om det er en rimelig forståelse av kilden. Det gjelder for eksempel den svært omdiskuterte opplysningen om at Origenes kastrerte seg. Og den komplekse tenkeren og teologen Augustin reduseres til en seksualfiksert mann med penisangst.

I stedet for å gå inn i en seriøs samtale med dem hun opplever seg uenig med, gjør hun det lettvint for seg selv ved å ensidiggjøre eller karikere.

Elendig på moderasjon

Hva er så hennes alternative seksualmoral? «Jeg er her for å fortelle deg at med mindre dine seksuelle begjær retter seg mot mindreårige eller dyr, eller at dine seksuelle valg sårer deg selv eller de du er glad i, så er ikke disse begjærene noe du trenger å kjempe med.»

Spørsmål er om Bolz–Weber her forenkler problemstillingen. Trenger vi virkelig ikke noe mer å navigere etter? Seksualitet er komplisert og kan fungere enormt destruktivt. Få ting gjør vurderingsevnen dårligere enn forelskelse og begjær. Dette skulle jeg ønske hun hadde tatt høyde for i sin reformatoriske iver.

Men som hun skriver om seg selv: «Jeg er elendig på moderasjon. Jeg kan ikke gjøre noe bare litt.» Jeg skulle ønske hun kunne det! For denne boka inneholder også deler og avsnitt som er dypt bevegende, og vel verd å lytte til.

LES MER: Tjue år etter den kristne avholdenhetskampanjen «Verd å vente på» er det på tide å gjøre opp status. Var det verdt det?

Per Eriksen, anmelder

---

Bok: Sakprosa

• Convergent Books
• Shameless – A sexual reformation
• Nadia Bolz-Weber
• Et viktig, men litt for polariserende, bidrag.

---