Seksualfrustrert bonde i byen

I 1980 ble Life of Brian forbudt i Norge fordi man fryktet at den ville krenke folks religiøse følelser. Hovedgrunnen var sluttscenen der det religiøse symbolet korset angivelig ble brukt på latterliggjørende vis.

Voksenopplæring

Den tid er forbi da kirkeledere forsøker å stanse filmer med blasfemiparagrafen i neven. Forbudet mot Life of Brian ble opphevet senere samme år (i det katolske Irland skulle det ta åtte år), etter at den norske importøren fikk teologisk sakkyndige til å se filmen. De mente at det ikke var noen god grunn for en så streng sensur.

Slik oppdaget også kristne humoren i sluttscenen der Jesus og andre korsfestede synger Always Look on the Bright Side of Life. Man innså at Monty Python-gjengen angrep organisert religion og tullet med folks manglende evne til å bli enige om noe som helst.

Life of Brian ga viktig voksenopplæring til reflekterte kristne. Det går ikke – hvis vi vil hegne om ytringsfriheten – å kneble kunstneriske uttrykk som framstiller religion satirisk.

VampyrVidar

Skulle noen fristes til å kalle VampyrVidar for blasfemisk, havner de i samme grøft som for 38 år siden. Her gjelder det å se at regissørene Fredrik Waldeland og Thomas Aske Berg karikerer et kristenmiljø på Jæren – har noen av dem behov for å henge ut sitt eget hjemsted, mon tro?

Oppveksten til den 33 år gamle ungkarsbonden Vidar er årsaken til at han ikke har fått seg et aktivt seksualliv. Nå er det vel så mye sosiale og ikke religiøse grunner til at Vidar ikke fikk jenta han var forelsket i – hun stakk av med en tøffere kar. Derfor bor han fortsatt hjemme hos sin bibellesende mor og gremmes over livet og mangelen på seksuell utfoldelse.

Først da stakkaren bryter ut og drar til Stavanger, lærer han å leve ut sin lyster i byens natteliv. Blant de bedre poengene er at Vidar går rundt i traktordress og oppfattes som bonde i byen. Dermed sliter han med å få draget på damene.

Blodige hoggtenner

Det er ingen grunn til å se VampyrVidar med mindre du tåler sjangermessige virkemidler hentet fra skrekk- og splatterfilm. Lite overlates til fantasien da Vidar i sine drømmer fristes av en naken succumbus, en kvinnelig demon som lokker ham inn i sin hule. Snart forvandles ungkaren til en vampyr med svarte øyne som fristes av en like demonisert Jesus-skikkelse. Han drar ham med på striptease-klubb (her gjenkjennes nattklubben Money Talks i Sandnes) og til hotellrom i Stavanger der prostituerte venter.

Den usympatiske framstillingen av kristendommens viktigste person begrunnes med Det nye testamentes ord om at Jesus var en storeter og vindrikker som omga seg med horer. Men fortolkningen henger ikke synderlig på greip idet figurens mantra overfor Vidar blir «slå tilbake, bruk hoggtennene, du er et dyr!»

Mye tull

VampyrVidar er en episodisk lavbudsjettsfilm der filmskaperne prøver å overgå seg selv i å lage scener som kunne tenkes å provosere. Vampyren Vidar tåler ikke solskinn, da blir han så solbrent at han dør – som et godt, gammeldags troll. Men idet den karismatiske menigheten skal begrave ham, står Vidar opp av kisten straks presten leser «av jorden skal du igjen oppstå».

Det blir for mye for hans fromme mor som tror han er Satan og skyter ham i hjel med hagle. Deretter følger den ene usmakelige scenen etter den andre da Vidar setter sine hoggtenner i diverse nakne kvinnekroppsdeler.

Det er synd at filmskaperne ikke har beflittet seg på å skrive et bedre manus. Særlig fordi det finnes ansatser til god satire i scenene der Vidar skal helbredes av menighetens pastor, og når han går til en psykolog (godt spilt av Kim Sønderholm) som tar 1.200 kroner timen.

Mørk country

Det beste med VampyrVidar er de pessimistiske countrylåtene til Børre Bratland fra Varhaug, også kjent under artistnavnet General Forsamling. Han treffer tonen til en taper med strofer av typen «Fritid er drikketid. Drikketid er angsttid. Tung tid er mi tid» og «Gud, eg skal øve markå. Drukne meg i elvå...»

Men for å matche Bratlands nivå i sørgmodighet og svartsyn trengs det langt mer fingerspissfølelse og eleganse enn det Walde­land og Aske Berg oppviser.

LES OGSÅ: Optimistik, svensk film om flerkultur og sysselsetting