Sanger som løfter uten å love

Jenta fra Flekkefjord har i stedet skrevet ti fengende pop-låter med forgreininger til viser, country, soul og R&B. Hun er utvilsomt et skikkelig singer-songwriter-talent. Et eksempel­ til etterfølgelse når det gjelder å finne andre musikalske uttrykk for troen enn tekstlige klisjeer og tradisjonell gospel- og lovsangsmusikk.

Reisebrev

Selv om flere tekster­ er tydelige uttrykk for nettopp Elisabeth Botns kristne tro, bærer ikke plata preg av å være et «kristent» album. Dette er små musikalske reisebrev fra ei jente som har mye på hjertet.

LES OGSÅ: – Kristenkulturen trenger mer variasjon

Ut i fra tekstene ser hun ut til å ha vært igjennom vanskelige­ ting, som hun tydeligvis har kommet igjennom. «Nothing Is Impossible», «Over This Mountain», «Change», «More To Discover» og «Patience» uttrykker en ærlighet­ til livets realiteter, et utpreget overlevelsesinstinkt, og en tydeligvis grunnleggende tro på at Gud er en trofast følgesvenn i tykt og tynt.

Vondt kan bli bra, slik solen får bre seg i låter som «Good Times» og «Some-
thing Good».

Botn er dessuten flink til å formidle det hun har på hjertet i et tre-fire minutters låt-format. I stedet for lettvinte tekstklisjeer, benytter Botn enkle, kortfattede og nøkterne betraktninger hun har gjort seg. Tekstene oppmuntrer mer enn de lover.

Det virker som det er viktig for henne å kunne stå inne for hvert ord. Dét er forbilledlig, i en verden stappfull av ferdigtygde sang-
tekster.

Særegen stemme

Det musikalske­ er ikke stort dårligere. Botn varierer tempoet og rytmen i låtene, innenfor et bredt musikalsk landskap.

LES OGSÅ: Her drives den kristne kulturen videre

Hun bruker den litt særegne, smånasale, men stilige stemmen, effektivt­ – men uten å overdrive. Rolige­ «Patience­» og «The Secret» gir gåsehud. Gode musikalske medhjelpere som Johannes Groth (sønn til avdøde Jan Groth) og Tore Kulleseid, må ta sin del av æren.

Mer å gå på

At tre-fire av de ti låtene ikke har samme spenst og driv som resten, og kan bli litt stillestående, er ikke nok til å ødelegge det gode helhetsinntrykket. Det viser bare at Botn har mer å gå på. Fortsetter hun å gå sine egne veier, med den samme­ nysgjerrigheten og oppriktigheten til livet og musikken, kan hun fort bli en seriøs utfordrer til etablerte kapasiteter som Marit Larsen og Maria Mena.