Det femte albumet til den lavmælte, og på alle andre måter også stillfarne trubaduren, Du spør meg om sannhet, bærer i seg en melankolsk og poetisk betraktning av hverdagsmenneskers liv, og tanker rundt meningen med det vi omgir oss med og fyller sjela vår med. Tekstene holder hva den litt underfundige tittelen lover.
Lengsel og ro
Mamma Ester og Jesus får sin takk på platecoveret. Sistnevnte for «veien, sannheten og livet». Etter elleve sanger om lengsel etter ro («Sjumilssko»), å komme ut av toreværet («Toreværtid»), sangen han husker fra steder som ikke finnes lenger («På gjengrodde jorder»), og endelig å skulle møtes på den stranda der havet en gang var («Pilegrim»), faller vandringssangeren ytterligere til ro på den tolvte avslutningslåten, «Det finnes en»: «Han vil alltid bli din styrke. Han vil gi deg ro og trøst. Han vil bære dine byrder – selv i din mørke høst». Vanskeligere trenger heller ikke kristen tro formidles.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Samme lest
Siden flere av Lønhøidens forbilder og inspirasjonskilder er amerikanske country og rootsartister, finner de etablerte, og til fingerspissene dyktige, musikerne fra den andre siden av Atlanteren sin helt naturlige plass i sangene som er skåret over en velkjent roots-lest.
Slik flere av musikerne tidligere har gitt artister som Bob Dylan, Joe Ely og Leonard Cohen rytme- og tonefølge, øser de her like naturlig fra det samme livgivende kildevannet til mannen fra Kongsvinger.
Tilstedeværelse
Først og fremst handler likevel dette om låter så forseggjorte og finsnekret, at selve instrumenteringen mest fungerer som foredling av et allerede bunnsolid materiale.
Når Lønhøidens engasjerte formidling av viktige menneskelige anliggender, også samstemmer så til de grader med låtenes melodier og nerve, går dette til slutt opp i en høyere enhet. Et sted hvor ord og superlativer egentlig blir nokså fattige, siden plater som dette mest av alt handler om en tilstedeværelse i et raust hjerterom.