Anmeldelser

Så skjør og så sikker

Haldis Totland Reigstads dikt formidler en tillitsfull, men sammensatt gudstro.

Det hender fortsatt at jeg besøker menigheten der jeg vokste opp. Ikke sjeldent stemmes det i «Tett ved sida mi går Jesus», med tekst av Haldis Totland Reigstad. Jeg må alltid trekke på smilebåndet av hvordan den ellers så stillferdige DNK-forsamlingen lar seg rive med. I ulik rytme og tempo sklir folk på overgangene mellom tekststrofene, i god bedehusstil: «Tett ved sida mi går Jesus - alltid vil han vera der - Eg treng ikkje gå og ottast - når eg fylgjer Jesus her.» Men jeg smiler også fordi den troskyldige sangen gjør meg oppriktig glad.

Barnlig tillit

Reigstad er representert i salmeboka med fire salmer, og har skrevet dikt i en årrekke. Bøkene hennes selger godt og blir lest av mange, til tross for at de tilhører en nisje langt utenfor det kommersielle bokmarkedet. Både språket og budskapet i den nye utgivelsen Trygg i stormen er gjenkjennelig fra for eksempel «Tett ved sida mi går Jesus». Det handler om å bevare en slags barnlig, ja, naiv tillit til Gud.

LES OGSÅ: Hjulkapslens metalliske øye

Ukomplisert

Mye av litteraturen vi leser, krever en god del analytisk kompetanse for å tilnærme seg. Det er visse uskrevne, men nokså nådeløse kriterier for hva som i det hele tatt blir omtalt som litteratur. Det kan handle om alt fra hvordan man plasserer seg i en tradisjon til utformingen av bokomslaget. Viktigst av alt er kanskje noen språklige koder, som jeg skal komme tilbake til. Reigstad virker imidlertid ikke spesielt opptatt av å innfri disse forventningene. Hun skriver etter alt å dømme ikke for det litterære miljøet, for å bli lest av andre forfattere eller få gode omtaler i avisene. Det kan virke som motivasjonen hennes for å skrive er like ukomplisert som en fugls motivasjon for å synge, eller et barns motivasjon for å tegne en tegning.

Intimitet

Grunnsituasjonen i Trygg i stormen er å være vergeløs i verden, fullstendig overgitt til Gud. Men er virkelig denne holdningen bare enkel? En slik innstilling til livet er også grunnleggende paradoksal: Tenk at noe kan være så sårbart og så trygt på samme tid. Jeg tror det er derfor diktene treffer. De når inn til en lengsel som er sammensatt, uten å kreve noen avansert analyse av den grunn. Språket for denne følelsen trenger heller ikke være spesielt nyskapende eller avansert. Tvert imot ligger styrken i Reigstads dikt i intimiteten som skinner gjennom i enkle formuleringer: «Du er der hele tida, du», skriver hun i et dikt. Jeg synes sikkerheten og skjørheten i denne setningen er helt nydelig. Henvendelsen er rettet til Gud: «Eg veit du held di sterke hand/ kring meg og livet mitt.»

LES OGSÅ: Sunnmøringens samiske vei

Språklig bevissthet

Selv om det enkle og nære er Reigstads domene, er det noen av litteraturens nevnte uskrevne koder og kriterier hun ville vært tjent med å forholde seg til i større grad. For det første hadde Reigstad fortjent å ha et større redaksjonelt apparat rundt seg til å luke bort unødvendige skrivefeil. For det andre handler det om å passe på at språket holder seg inne med tone og stil. Bokas første dikt, «Nytt år», går for eksempel slik: «Vi tok imot, med sorg og glede,/ det livet har å by./ Vi fekk, dei aller fleste av oss,/ ein variert meny.»

Budskapet er klart, men her mangler det språklig bevissthet om hvordan ordet «meny» virker som metafor. Det hjelper ikke at det rimer hvis assosiasjonene som kommer med ordet ikke trekker i riktig retning. Min hjerne fungerer i alle fall slik at jeg, i det jeg leser ordet «meny», mentalt befinner jeg meg på en restaurant i Syden, der min største glede og dypeste sorg beror på hvorvidt de har det jeg ønsker meg til dessert. Tematikken Reigstad ønsker å adressere, er helt klart mer eksistensiell enn som så.

Autentisk

På sitt beste når Reigstad imidlertid inn i noe autentisk, skjørt og sterkt. Ved siden av følelsen av å være utsatt, og velge å ha tillit til Gud likevel, handler Trygg i stormen om takknemmelighet – for å være til, for naturen og for alt godt man får oppleve. «Gje harpa di lyd./ La tonene leika/ med liljekonvallar/ og vårgrøne blad.» Det er tidløst og vakkert.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser