Vi har allerede hørt mange av Fugellis tanker om liv og levned, og hva det vil si å være døende. Han var en mildt sagt offentlig person, og delte gjerne sin livsvisdom – ofte formulert som sitatvennlige «onelinere». Likevel føles det forfriskende nytt med regissør Eriks Poppes dokumentariske blikk. I Per Fugelli – siste resept gir han oss et nært, varmt og rørende portrett av sosialmedisineren og samfunnsdebattanten, som etter at han fikk kreftbeskjeden i 2009 nærmest satt rekord i hvor lenge man kan dø i all offentlighet.
