Bøker

Rapport­ fra en tids­reisende

Skremmende aktuell roman som tar pulsen på vår urolige tid. Dette er ­litteratur som brenner.

Svenske Johannes Anyuru,­ fikk sitt store gjennombrudd i hjemlandet med sin forrige roman En storm kom fra paradiset (2013). Her tok han i bruk farens historie­ som politisk flyktning fra Idi Amins diktatur i ­Uganda og eksil­tilværelse i Sverige på en måte som blandet knallhard realisme med en poetisk og drømme­aktig form.

I Johannes Anyurus nye ­roman De kommer til å drukne i sine mødres tårer trer vi inn i en mare­rittvisjon av et fremtidig ­Sverige. Rettstatens prinsipper er kastet på båten i møte med økende ­islamistiske terrorhandlinger. Og hatet mot islam og redselen for «den andre» resulterer i en totalitær stat der «det svenske» er et begrep som staten helt og holdent bestemmer innholdet av og bruker som et middel til å segregere store deler av befolkningen.

LES INTERVJU MED FORFATTEREN: En akutt bønn for morgendagen

Science fiction

Når en kikker i bakspeilet på bokåret 2017, er det tydelig at svært mange utgivelser hadde en grunnleggende politisk tone i fjor. Et ønske om å se utover seg selv og utforske samfunnet vårt. Jan Kjærstads Berge, Olaug Nilsens Tung tids tale og Demian Vitanzas Dette livet eller det neste er eksempler på gode norske romaner som på svært forskjellig vis diskuterer dagens Norge.

Men i de siste har det kommet ut en rekke bøker på norsk der handlingen foregår i så nær fremtid at det føles som litteraturen bare er noen få skritt foran oss. Felles for disse svært forskjellige bøkene er at de alle tar for seg strømninger og utfordringer knyttet til hvilke retninger vår urolige verden kan ta.

Tidligere i år kom Kaspar Colling Nielsens burleske roman Den danske borgerkrig 2018–2024 (utgitt på dansk i 2013) som stiller spørsmål ved hvor skjørt vårt velferdssystem og humanisme er i det kapitalistiske samfunnet. I den futuristiske thrilleren ­Kraften av amerikanske ­Naomi Alderman utforskes hva som skjer med samfunnet når kvinner blir fysisk ­overlegne menn, og menn ikke lenger har makten og kontrollen. Og i ­norske Bår Stenviks roman ­Informasjonen studeres det hvordan forholdet mellom kunstig intelligens (AI) og mennesket blir når ­stordata og AI ikke bare påvirker oss, men også griper inn i hva et ­menneske er.

Denne formen for moderne science fiction gir et annet rom for utforskning av samtidens strømninger, enn den realistiske, fordi det iscenesettes en verden som både er fremmed og familiær. Og i det rommet kan det vi frykter ta plass.

Skremmende nært

I Johannes Anyurus roman De kommer til å drukne i sine mødres tårer brukes det skremmende fremtidige scenarioet med en stor kløkt og kunstnerisk presisjon. Boka starter med en terrorhandling i en tegneseriebutikk, hvor to unge gutter og en jente er i ferd med å gjennomføre et angrep under et intervju med en fremstående svensk kunstner og karikaturtegner. Jenta filmer da den ene gutten skal til å kutte strupen på karikaturtegneren, men i siste øyeblikk hindrer hun at angrepet gjennomføres.

To år etter terrorhandlingen er hun innlagt på en sikkerhets­avdeling på et psykiatrisk sykehus. Jenta har bedt bokas forteller, en forfatter og poet, om å komme til sykehuset for å høre hennes historie. Det merkelige og urovekkende er at hun ­påstår at hun kommer fra fremtiden, ­nærmere bestemt et totalitært Sverige 30 år frem i tid, hvor ­enhver troende muslim er en ­fiende av Sverige. Og hun har en annen versjon av terrorhandlingen.

Anyuru tar i bruk en form som er drømmende, uklar og nærmest flimrende. I begynnelsen av boka under angrepet, «våkner» jenta i terrorgruppen midt under angrepet og er i ferd med å huske noe essensielt. Hun er to personer samtidig, nærmest som en dobbelteksponering. Dette dobbelte virker igjennom hele romanen og skaper en type tid som hverken skuer fremover eller bakover. Tiden er, som det nevnes i romanen, som et landskap. Den har en dybde og ­parallellitet.

Jenta forteller to historier på en gang, den som forfatteren lever i og kjenner til via media, og den som hun kan rapportere fra, om fremtiden som må unngås. Hennes versjon er som en luftspeiling, uklar og fremmed. Samtidig ligner den på noe vi vet hva er. Disse to parallelle løpene gir to versjoner, to muligheter, to utfall. Et Sverige som ligner ganske mye på det vi kjenner i dag og et Sverige som har gitt etter for fascistiske­ krefter og skapt en totalitær stat, som en ensom festning omringet av ­«fiender».

Vårt ømmeste punkt

Johannes Anyuru vant Augustprisen 2017 for denne gåtefulle romanen og det er en overveldende god roman, som trykker fingeren på vårt samfunns ømmeste punkt.

De kommer til å drukne i sine mødres tårer er et mareritt som beskriver det vi frykter aller mest. Det gir frysninger på ryggen å lese boka samtidig som Norges­ justisminister foreslår å frata norske statsborgere, som er mistenkt for å være potensielle terrorister, deres statsborg­er­­- skap uten å gå via domstolen. Boka beskriver hvilke krefter en gir seg hen til i et samfunn der rettstatens prinsipper blir forkastet, og det er en mørk fortelling Anyurus tidsreisende forteller. Mellom realisme og mareritt har Anyuru skapt en kompleks ­leseropplevelse som gir både frykt og håp.

Hilde Slåtto – anmeldelse@vl.no

Les mer om mer disse temaene:

Hilde Slåtto

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker