Musikk

Rapperen Ka bruker Kain og Abel for å forstå dagens fargede Amerika

På sitt glimrende nye album bruker undergrunnsrapperen Ka motiver fra Mosebøkene for å utforske hvorfor brødre dreper brødre i dagens amerikanske virkelighet.

Ka er blant sin generasjons fremste fanebærere av hiphop som en litterær kunstform. Det siste tiåret har New York-rapperen utgitt subtilt briljante album med gradvis mer ambisiøse motiver: fra sjakkspill, via samuraier, til gresk mytologi. Hans nye album henter sin røde tråd fra Mosebøkene.

Disse ganske ulike kildene har han brukt som metaforer på den harde virkeligheten til mange afroamerikanere. Ka rapper ofte fra perspektivet til mismodige gangstere, menn som ikke har sett noen annen vei gjennom livet enn organisert kriminalitet. Stemmen hans er grov og resignert, som om den er hardnet av utallige skuffelser. Every sentence is pain.

Brannmann

Ka er 47 år gamle Kaseem Ryan, som til daglig jobber som kaptein i brannvesenet. For noen år siden havnet han i en slags svertekampanje i sladderavisa New York Post, som skrev om brannmannens ‘dobbeltliv’ som politi-kritisk rapper. Episoden vitnet om hvor begrenset forståelse mange har for skillet mellom fakta og fiksjon i hiphop. Ka har høynet med å bruke enda dypere metaforer.

Descendants of Cain sammenligner Ka volden i gettoene med Kains drap av Abel. «Brothers killing brothers», rapper han. Det er et mollstemt univers den 47 år gamle rapperen tar oss med til, der den første morderens arvesynd fortsatt hersker over menneskers skjebner.

Samtidig er det et nivå ved Kas fortelling som handler om konsekvensene av europeeres grusomheter mot sine afrikanske brødre: «The ghetto’s unfairness prepared us to live in a cage / Still tryin’ to find that silver lining from when niggas was slaves.» Det mytiske bakteppet er samtidig med på å gi mening til denne urettferdigheten, og løfter livene det rammer ut av meningsløsheten.

LES OGSÅ: Kanye West har blitt frelst! Men alt han gjør på Jesus Is King har han gjort bedre før

'Conscious rap'

Etter hvert som uttrykket til Ka har modnet, har han funnet en unik miks av mytologi og virkelighet. Hadde de bleke beretningene hans vært rent sosialrealistiske, hadde de kanskje blitt for tunge å bære. Veldig mye hiphop kan nesten sies å være ren mytologi. Ikke nødvendigvis myter man kan lese om på biblioteket, men mytologier som finnes på gatene. Dermed framstår Ka like gatesmart som belest.

Musikken til Ka tilhører en tradisjon innen hiphop som ikke er regjerende i dag, og som gjerne kalles conscious rap. Det er et ganske uheldig begrep, fordi det er bygger på en fordomsfull overforenkling av rapsjangeren som dum og enkel. For det som gjør Ka så interessant er nettopp hvordan han klarer å utforske vidløftige emner uten å høres ut som han er så mye smartere enn noen andre. Visdom er noe man bare kan erfare seg fram til.

Naturlig utvikling

Descendants of Cain følger en rekke av svært solide album fra Ka. Selv om den ikke når helt opp til forgjengeren Orpheus vs. the Sirens, utgitt under aliaset Hermit and the Recluse, er formelen den samme: produksjoner basert på samples fra obskur soul og progrock, ispedd snutter fra klassiske sjangerfilmer. Her får blant annet en episk bibelsk Hollywood-produksjon fra 1966 bein å gå på.

Det kjennes som en naturlig utvikling at Ka har beveget seg inn på religiøst terreng. Tross alt handler musikken hans om store eksistensielle spørsmål, som hvorfor uskyldige ofte straffes hardere enn de skyldige. Det fører til gripende linjer som «People I love’s blood is in the soil that I walk».

Det er altså lite håp å spore på Descendants of Cain. Bak den livstrøtte fasaden til Kas forteller skjuler det seg likevel en enorm nestekjærlighet, som utgjør musikkens solidariske fundament. Men vanligvis er dette bare implisert.

LES OGSÅ: Sufjan Stevens' nye album er for flyktig, men hans åndelige søken er verdt å følge

Kjærlighet

På sistesporet «I Love (Mimi, Moms, Kev)» åpnes imidlertid hjertet hans fullstendig. Den er blendende vakker, og peker mot innsikten de fleste spirituelle mennesker har hatt: at Gud er kjærlighet og kjærlighet er Gud, på tross av all verdens elendighet og urettferdighet. Låta slår som en søyle av hvitt lys gjennom vindusruta.

Man kan lure på hvilken vei Ka vil ta videre. Det er neppe helt enkelt å gå tilbake til samurai-narrativer etter å ha skrevet om gangstere som anser livsverket sitt som en slags ark. Jeg er imidlertid sikkert på at Ka vil klare å finne nye måter å overraske lytteren på i framtiden.

---

Fakta:

  • Iron Works, 2020
  • Descendants of Cain
  • Album Hiphop
  • Ka

---

Les mer om mer disse temaene:

Kim Klev

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk