Post-apokalypse nå!

Hva vil skje dersom jorda plutselig ble rammet av enorme naturkatastrofer, av jordskjelv, tsunamier, vulkanutbrudd og tørke som utryddet nesten alt liv? Hvordan vil de gjenlevende menneskene tolke disse masseødeleggelsene? Og hvordan vil det påvirke mentaliteten og virkelighetsforståelsen vår?

I sin nye roman De opplyste utforsker Øystein Stene nettopp et slikt scenario og de eksistensielle og filosofiske spørsmålene som oppstår i kjølvannet av katastrofen.

LES INTERVJU MED FORFATTEREN: Frykter vaksine mot religiøs tro

Handlinga utspiller seg i det gamle Europa og Midtøsten et par generasjoner etter at nestenutryddelsen inntraff. Landområdene har fått «nye» navn som Trakia, Sion, Moriah, Hindustan og Ummaen, hvor folk har dannet konføderale stater basert på trosretning og overbevisning. Det har brutt ut krig mellom religiøse og ikke-religiøse, mellom dem som mener at katastrofen var et uttrykk for Guds vrede over menneskeheten, og dem som mener det er vitenskapelige og naturlige årsaker til hendelsene.

Gudløshet

Hva som forårsaket katastrofen, kommer ikke fram, men teksten åpner for mange muligheter: Menneskeskapte klimaendringer, atombombeangrep, kosmiske forstyrrelser i atmosfæren og Guds vrede over menneskehetens ugjerninger og gudløshet er noen av forklaringene som lanseres.

Felles for disse forklaringsmodellene er at menneskene på den ene eller andre måten mener å kunne forebygge en liknende katastrofe i framtiden, noe som igjen har vekket dem fra en eksistensiell dvale.

Gjennom romanen følger vi 21 personer som av ulike beveggrunner og med forskjellige oppdrag beveger seg gjennom statene, fra nøytralsonen, inn i den muslimske delen, via den kristne og jødiske, til den ateistiske delen for så å ende opp i nøytralsonen igjen. Kapitlene er lagt opp sånn at bipersonen i én historie er hovedpersonen i den neste, og bipersonen i siste kapittel er hovedpersonen i det første kapitlet.

Hovedpersonene i denne sirkelkomposisjonen, enten de er kristne, muslimer, hinduer, ateister eller agnostikere, har alle erfaringer og refleksjoner som gir stadig nyanserte versjoner av historien.

Engasjerende

Det er et interessant tankeeksperiment Øystein Stene utfører i De opplyste, og det stilles spørsmål som klokelig nok forblir ubesvart. Teksten engasjerer, og jeg blir sittende og fundere over hvordan jeg som en av få overlevende ville reagert om verden slik vi kjenner den blir utradert. Vil ikke den første innskytelsen være å søke mening på den ene eller den andre måten, og å gjøre alt for å prøve å forhindre at det skjer igjen?

Sannsynligheten for at alle religiøse på tvers av trosretning vil forene seg mot de ikke-religiøse er kanskje noe søkt, men at den gjenlevende menneskeheten vil skjerpe seg, enten det gjelder religionsutøving eller forskning på fysikken og naturlovene, virker som en rimelig antakelse. Til tross for at de troende og de ikke-troende ligger i krig med hverandre, er det de som ikke bekjenner seg til noe, verken til religion eller naturvitenskap, som diskrimineres mest og som må leve på utsiden av samfunnene.

Som Sokrates i antikkens Hellas, er det å stille spørsmål og ikke godta de vedtatte svarene den største og mest uforsonlige forbrytelsen.

Vellykket

De opplyste er en kompositorisk vellykket roman hvor universet presenteres gjennom de ulike karakterenes skildringer og opplevelser. De opplyste er også en velvalgt tittel, og kan leses som en ironisering over menneskenes tiltro til egen suverenitet og unike plass i verden.

En innvending mot romanen er imidlertid at handlingen bare foregår i Europa og Midtøsten. Hva som har skjedd med resten av verden, og hvordan samfunn og landområder er berørt av katastrofen der, blir ikke problematisert. Ville det ikke for eksempel vært mer naturlig at hinduer og sikher dannet samfunn i Asia i stedet for Europa?

Til tross for enkelte lettvinte løsninger og overflatisk behandlede spørsmål, er De opplyste en forfriskende dystopi med et originalt plott. Romanen utforsker menneskets beskaffenhet og trosbehov når noe virkelig står på spill, og tematiserer fanatismen og ekstremismen i kjølvannet av katastrofen. Med referanser til antikken, bibelhistorien, middelalderen og opplysningstiden skuer romanen også bakover, og anskueliggjør hvordan man gjennom alle tider har forsøkt å skape mening og avdekke årsakssammenhenger.

Ikke minst er det en kommentar til nåtidens store utfordringer, enten det er snakk om miljøødeleggelser, religionskriger eller teknologiskapte masseødeleggelsesvåpen, og hvordan vi ignorant fraskriver oss ansvar for skadene vi påfører verden i dag.