Portretter av et indre sjelsliv

Mens nidkjærheten for at musikken skal være historisk «riktig» ofte får gammelmusikkprestasjoner til å lyde som selvgående lirekasser, viste det spanske ensemblet Al Ayre Español i Trefoldighetskirken denne uka at musikken er kirkens mest levende og viktige ornament.

Al Ayre Español betyr «på spansk vis», det vil si fargerikt og inderlig. Når konsertens tema var heavenly beauty (himmelsk skjønnhet), er det lett å legge fornemmelsene sammen og få Maria, Gudsmoderen, til svar. Hånd i hanske, spansk Maria-lidenskap er av den sanneste i verden.

LES OGSÅ: Her er årets festivalprogram

Lite forandret

Mens verden har forandret seg barskt fra det 18. århundre til det 21., er denne Maria-musikken (Händel og José de Nebra) like aktuell, like «ny». Nettopp fordi hjertene – som den forholder seg til – er de samme nå, som den gangen. I kjærlighet, hengivenhet og ekte, kristen ydmykhet har lite forandret seg. Menneskestoffet er det samme.

LES OGSÅ: Oslo Kirkemusikkfestival går til kildene

Detaljer som smykker

Al Ayre Español står for en duvende skjønnhet av spansk overbevisning. Et ensemble som behandler detaljer som smykker og likevel holder helheten i ære. Den mirakuløse sopranen Maria Espada synger som inderligheten selv, med en rikdom av fargenyanser - som portretter av et rikt, indre sjelsliv.

Eduardo López Banzo hører med blant ringrevene i det barokkanske forskermiljøet, han er av dem som spruter liv i det gamle og gjør tradisjonen levende.

LES OGSÅ: Knallåpning for kirkemusikkfestivalen