Bøker

Pinsens politikk

Pinsevenner har internasjonalt blitt en viktig politisk faktor på den ytre høyresida. Men hvorfor havnet de svenske pinsevennene et annet sted politisk?

Vi befinner oss i ulike verdener og kan knapt kommunisere om politikk, observerer den svenske pinsevennen Joel Halldorf om sitt møte med amerikanske trossøsken. De står sammen teologisk, men har helt ulike oppfatninger om Donald Trump. Hvordan kan det ha seg? spør han.

Spørsmålet stiller Halldorf i en bok om den svenske pinselederen Lewi Pethrus. Den bygger på en svensk bok fra 2017, men er nå utvidet og kommet ut på engelsk. Det er ikke en biografi, men en analyse av utøvelse av lederskap.

Styre kraften

Pethrus formet svensk pinsebevegelse og ledet den fra å være en ustøtt liten sekt i 1910 til en respektert bevegelse med 70.000 medlemmer en mannsalder senere. Utfordringen han sto overfor var hvordan han kunne styre en bevegelse som hentet sin kraft fra en ekstatisk og spontan åndelighet. Hvordan lede denne kraften inn i kontrollerte former uten å svekke selve kraften?

Pethrus mente, som en sann romantiker, at formaliserte institusjoner kveler spontaniteten og autensiteten. Men selv om han motsatte seg formene, kunne han ikke være uten funksjonene, skriver Halldorf.

Pethrus løste dette med en utpreget pragmatisme. Han endret prinsipper etter som det passet med det han ønsket å utrette. Og han ledet uten formelle vedtak og strukturer.

Forretningsimperium

Pethrus bygde opp et veritabelt imperium av pinseinstitusjoner. Forlag, skoler, plateselskap, aviser, radiostasjon - og til slutt et politisk parti. I stedet for å bygge opp et kirkesamfunn, bygde Pethrus opp et forretningskonglomerat.

Kritikere, som Sven Lidman, hevdet at han dermed kvalte den opprinnelige pinseånden og gjorde pinsefamilien om til et kapitalistisk foretak. Men Halldorf poengterer at Pethrus så disse bedriftene som en del av misjonsoppdraget.

Politisk aktivist

Misjonsoppdraget lå også bak hans politiske innsats. De første årene mente han at sanne kristne ikke skulle blande seg inn i politikk. Samfunnet - eller «verden» - var falt i det onde og under Guds dom. Menigheten var et alternativt motkulturelt fellesskap.

Men etter krigen ble Pethrus en politisk aktivist, først gjennom dagsavisen Dagen, så gjennom forsøk på å få valgt inn kristne politikere i alle partier og endelig ved å starte et eget politisk parti (som nå heter Kristdemokraterna).

Hensikten var ikke å fremme pinsevekkelsen med politiske midler, men å gjøre samfunnet bedre. Han hadde endret syn på samfunnet.

Sekularisering

De siste femti årene har folk fra pinsevekkelsen blitt en politisk kraft, særlig i Amerika og Afrika. Bolsanaro i Brasil er et ferskt eksempel. Det republikanske partiet i USA et annet. Men Pethrus og den svenske pinsebevegelsen var altså minst en mannsalder tidligere ute.

Halldorf mener den politiske vendingen i Sverige først og fremst kan forklares ut fra sekulariseringen. Sverige var et foregangsland i sekularisering, drevet fram av en venstreradikal elite som også fikk makten i Sosialdemokratiet.

Siden sekulariseringen ble drevet fram av politikere, mente Pethrus den kunne slås tilbake med politikk. Mens han som vekkelsespredikant kritiserte statskirke og kulturkristendom, kom han nå til at de likevel representerte verdier som var verd å ta vare på. Den kristne kulturen var den jordbunn som vekkelsens frø kunne sås i.

Rød tråd. Men Halldorf mener vi ikke må overdrive endringen i Pethrus tilnærming til samfunnsansvaret. For samfunnsansvar var en rød tråd gjennom hele hans virke.

I unge år var Pethrus fagforeningsaktivist, og han vaklet mellom innsats for arbeiderbevegelsen og kallet til predikant. Den unge pinsebevegelsen drev utstrakt sosial virksomhet.

Da den svenske velferdsstaten ble bygd ut, ble det mindre behov for dette. Men Pethrus mente det bare var rett og riktig at staten tok ansvaret for sosial rettferdighet. Derfor tok han ikke avstand fra sosialdemokratiet, selv om han var uenig i deres kulturradikale politikk.

Multikulturell

I synet på staten finner Halldorf noe av forklaringen på at svensk pinsebevegelse politisk har havnet et helt annet sted enn den amerikanske. I USA ser de evangelikale - som pinsevekkelsen er en del av - på staten som en fiende av folket. Frihet er minst mulig stat.

En annen forklaring Halldorf trekker fram, er at de svenske frikirkene var en minoritet i samfunnet. Derfor ble de pionerer i kampen for religionsfrihet, forsamlingsfrihet og demokrati. Mot den lutherske enhetsstaten sto de for multikultur. Dessuten drev de tidlig internasjonalt solidaritetsarbeid gjennom misjonen, og ble opptatt av rettferdighet i verden og flyktningers sak.

Mot høyre?

Denne kombinasjonen av sosial rettferdighet, liberale rettigheter og kulturkonservatisme har de svenske pinsevennene til felles med de svarte pinsevennene i USA, som også har vært en minoritet.

Men vil den internasjonale trenden mot høyre også slå inn hos svenske pinsevenner? Det kunne Halldorf gjerne sagt mer om. Og så kunne det vært interessant med et blikk til Norge, der vekkelsen i større grad holdt seg innen statskirken, men politisk var ganske lik.

Dette er en bok som kan gi større forståelse, ikke bare for svenske pinsevenner, men for en viktig del av samfunnsutviklingen.

LES FLERE BOKANMELDELSER:

Undersøker lengselens mystikk i en postkristen tid

Asle Toje skriver godt og tidvis morsomt, selv om det kan være i overkant pompøst

---

Pinsevekkelse og politikk

  • Joel Halldorf: Pentecostal Politics in a Secular World. The life and leadership og Lewi Pethrus.
  • Palgrave/Macmillan 2020.
  • I serien Christianity and Renewal - Interdisciplinary studies

---

---

Joel Halldorf

  • Joel Halldorf er dosent i kirkehistorie ved Uppsala Universitet.
  • Han har vært lederskribent i Dagen i Sverige og er fast spaltist i Expressen og Vårt Land.
  • Halldorf har skrevet en rekke bøker, blant annet Gud: Jakten som kom ut på norsk i år.

---

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker