På tide å forstå Luther

Hvem var Martin Luther? Det finnes mange svar. Få kirkehistoriske personer har fått så mange biografier. Og få er blitt gjenstand for så mange tolkninger. Historikeren Martin Schilling ga i 2012 ut en biografi som har gjenklang langt utover Tysklands fagteologiske grenser, og er oversatt til en rekke språk. Nå også til norsk. Det er en begivenhet.

For Martin Luther – rebell i en brytningstid gir oss perspektiver på Luther og reformasjonen som bryter ut av det kirkehistoriske rommet og setter reformatoren inn i en større idéhistorisk og allmennhistorisk kontekst – også hans faktiske historiske virkelighet på en ny og forfriskende måte.

LES INTERVJU MED FORFATTEREN: – I Tyskland liker vi tanken på at den moderne tid og opplysningen startet med Luther – det er tull, sier Schilling

Kristenheten i oppbrudd

Det var ikke Luther som skapte­ oppbruddet. «Kristenheten», verdensdelen som etter hvert ble kalt Europa, var allerede i oppbrudd. Bysants/Konstantinopel ble erobret av de muslimske tyrkerne i 1453, 30 år før Martin ­Luder ble født. Handelen med Orienten ble vanskelig. Folk visste at jorda var rund.

Columbus la fram sin dristige­ plan om å nå India ved å reise­ vestover mens Martin bare var noen måneder gammel. I Roma hersket «verdslig orienterte makt- og nytelsespaver» i nært samvirke med voksende handels­kapitalisme, mens de ­politiske prosessene var i endring. Schillings brede kunnskap om denne perioden, gir framstillingen hans mange artige poenger. I disse prosessene trår Luther inn med sitt kall til fornyelse av kirkens teologiske og åndelige fokus.

Munken og keiseren

Martin Luder ønsket å frigjøre troen fra kirkesystemets byrder. Den utløsende faktoren ble hans teser om avlaten, eller egentlig bedre: Om boten. Kunngjort 31. oktober 1517. Vi kjenner historien. Det ble disputaser og forhør, som endte­ med ekskommunikasjon og framstilling for den nye, unge keiseren, Karl V, på riksdagen i Worms i 1521. Et av Schillings mest spennende grep er nettopp å sette opp mot hverandre den envise, ­enkle munken fra Wittenberg og den nyvalgte, 21 år gamle keiseren. De representerte på hver sin måte et ønske om fornyelse av kristenheten.

Vi følger ikke bare Luther fram til hans død, 62 år gammel i 1546, men også keiserens veg, først til abdisering og noen år senere hans død (1558). Heller ikke Karl lyktes med sitt fornyelsesprosjekt. Keiserriket og «kristenheten» gikk i oppløsning. Han greide ikke å demme opp for reformasjonen. Ja, var han selv blitt preget av munken han møtte i sin ungdom? Keiseren lot Luther forlate Worms i 1521 på tross av bannlysingen. Og keiseren valgte ikke å grave opp liket etter Luther og brenne det på kjetterbålet, da han sto i Wittenberg slottskirke i 1547. Han levde i sine siste år i et kloster med en Kristus-tro som minte om motstanderen fra ungdommens ­dager, og mange mente han selv var blitt kjettersk! ­Nytiden gikk andre veger.

[ LES FLERE BOKANMELDELSER HER ]

Endetidsprofeten

Schilling gjør mye av Martin Luther som endetidsprofet. Luther så på seg selv som en befrier med et direkte oppdrag fra Kristus selv. Navnejusteringen er en indikasjon på det. Fra hans egentlige navn, Luder, til Luther, hvor UTHER henspeiler på det greske ordet for frigjører som han en tid brukte om seg selv (EleUTHERios). Denne kallsbevisstheten ga han mot og styrke – også i møte med rikets og kirkens øverste myndigheter. Og når de ikke fulgte opp hans reformteologi, ble spesielt paven den store skjøgen i den ­avgjørende endetidskampen mellom Djevelen og Gud. Paven ble Antikrist.

Når dette bildet først var kommet på plass, var det ikke ende på hvilket språk Luther tillot seg i beskrivelsen av Guds fiende på jord. Det går faktisk ned på ekskrement-nivå. Også framstilt i en flora av karikaturer, som går dagens karikaturstrid og hatspråk en høy gang. Her kommer også tyrkerne (muslimene) og jødene inn. Ikke som ­etniske størrelser, og derfor ikke som antisemittisme. Her har Schilling viktige korrigerende synspunkter på en forenklet kobling mellom nazistenes bruk av Luther og den historiske Luther. Det samme kan for øvrig sies om Marx sin bruk av Luther som kapitalistkritiker. Schilling setter også Luthers kamp mot ågerrenter inn i sin historiske kontekst. Vi forstår ikke Luther, hvis vi ikke ser det verdensbildet han var en del av. Det er langt fra vårt. Djevelen var levende virkelighet. Heksejakt ble i dette åndelige landskapet vanlig også i lutherske områder.

Mot sin vilje

Men, og det er Schillings interessante konklusjon: «mot sin vilje ble Luther en fødselshjelper for den pluralistiske og liberale moderniteten; bare indirekte og i strid med sine intensjoner bidro han til fremveksten av toleranse, pluralisme, liberalisme og det moderne økonomiske samfunnet». Luthers spesielle arv er derimot knyttet til «gjenoppdagelsen av religion og tro som krefter som er naturlig hjemmehørende i den enkelte så vel som i samfunnet». Og dermed åpner Schilling på en spennende måte for en diskusjon om religionens plass i dagens samfunn, gjerne med Luther som et prisme for å se det Schilling kaller «troens verdensnærhet».

Dessverre er boken ikke utstyrt med stikkordsregistre, og oversettelsen virker tidvis litt uferdig. Men takk både til Vårt Land Forlag og Eivind Lilleskjæret. Dette er en formidabel gave til jubileumsåret som begynte 31. oktober i år.