Det er ikke gallaverk av Bach, ikke Franck, ikke Mozart, ikke ­Widor – men Geirr Tveitt og Edvard Grieg. Ikke Toccata og Fuge i d-moll, men Griegs Ballade, hans «betydeligste» verk for piano, så knyttet til pianoklang at en orgelversjon knapt var tenkelig, hvem tør? Naturligere er det å tenke seg Tveitts Hundrad hadingtonar for stort orkester, orgelet kom jo i sin tid inn som et substitutt for kirkeorkesteret, som det ble for dyrt å ha gående: Én mann gjorde jobben for ti.