Originalt kan man ikke akkurat si at det er. Vi har en liten gutt som etter en bilulykke havner i villmarka (a la Jungelboken) og blir reddet av en diger drage (vennskap med drager har vi også i Harry Potter-universet). Det ujevne vennskapet er hjertevarmt så det holder. Hvilket barn vil ikke ønske seg en venn som er helt usannsynlig stor og sterk, og som er farlig for alle andre enn nettopp meg, fordi vi er venner? Og hvor rørende er det ikke at dette «monsteret» egentlig er myk og snill og trenger å gi og få kjærlighet akkurat som alle andre?