Det kunne ikke ha startet på mer perfekt vis. Hos et band som i fire tiår har trykket mot grensen for hvor kraftfull musikk egentlig kan bli, vet man at det kommer, men ikke akkurat hvordan. Men etter to minutter med et stemningsberedende åpningsspor, er den der i «Annaline»: den kolossale, skumle stemmen til Michael Gira, rolig messende om Buddha og den katolske mystikeren Johannes av Korset over akustisk komp og enkle akkorder. Hårene på armen løfter seg mot skjortestoffet fra innsiden.