Om forgjengelighet og savn var lys, ville det bredt seg ut og sprengt seg frem i alle mellomrom og sprekker i Hvit hare, grå hare, svart. I denne diktsamlingen skriver Øyvind Rimbereid seg mot hverdag og noe opprinnelig. Han vil tilbake til et utgangspunkt, skisserer opp avstander mellom et da og et nå, og diktene spør hva som egentlig skjedde der på veien et sted.