Natur noir

Uroen dirrer bak hver sirlige plasserte strek i Jegeren. En fortelling fra skogen, Per Dybvigs første egne billedbok. Sammen med uroen, kanskje før den, kommer en glede over å se slikt vakkert og urovekkende arbeid­. En billedbok – for barn? Kanskje det også, men like mye for voksne.

Skogens dyp

Per Dybvig er en kjent norsk illustratør. Han har illustrert bøkene om Doktor­ Proktor, Samson og Roberto­, Svein og Rotta og Reven og Grisungen, for å nevne noen. Illustratørarbeidene­ hans preges­ ofte av noe fartsfylt, fargerikt og røft. Tykke streker, kraftige farger­, en retning og en vind. Men denne gangen, i Jegeren, tar han leseren med inn i skogens dype, stille ro. Denne gangen er hele utgivelsen signert Dybvig, både tekst og illustrasjon­.

LES OGSÅ: Han foreviget Norge

Disharmoni

80 tegninger utført­ med en tusj på 0,13 millimeter gir assosiasjoner til folke-
eventyr og sirlige naturtegninger. Den håndskrevne teksten, én setning per oppslag, følger illustrasjonene­ som frittstående­ uroskapere. Historien er ikke lineær­ eller kronologisk, den fyller­ snarere ut et stemningsbilde og utvider den disharmoniske klangen tegningene har. Her er ingen hovedperson å bli klok på, i stedet tas leseren med inn i et univers der mørke og underlige­ ting kan skje, og der naturen vokser dit den vil.

LES OGSÅ: «Et brutalt møte med maktpartiet Ap»

Inntagende

Jegeren viser en verden ved et skille. «King var den eneste igjen av sitt slag», er bokens første setning. Illustrasjonen viser et lite gnageraktig dyr med et trelignende gevir like stort som dyret selv voksende ut på toppen av hodet. I dette universet har dyrene tatt opp i seg trekk fra både mennesker og natur. Dyrene, gjenkjennelige, men likevel fremmede, går på to. De bærer våpen, de røyker­, og de muterte skapningene kan ha blomstrende greiner voksende­ ut av munn, hode eller hals. Hakke- bakkeskogen føles uendelig langt unna når «Nokså-stygt-gjort-gjengen hadde forsynt seg av stammen og i en eim av bark, lim, løk og myrgull gikk posen på omgang.» Noe dystert har disse skapningene ved seg, men de er samtidig inntagende, kjærlig og humørfylt skildret. Et drag av sort humor stryker mot knopper og strå.

Det går an å lese en slags mafia-­historie ut av Dybvigs univers. Det settes opp feller, det spilles etter strenge regler, det smeller fra treet og noen «hadde­ blitt pint i hjel bak låven rett etter­ budrunden». I denne fusjonen av natur og sivilisasjon har dyrene­ tatt opp i seg menneskelig destruktivitet­. Ingen spør lenger hva haren har i sekken.

Siste illustrasjon viser et lite menneske omgitt av store, blomstrende grener. Og når boken lukkes, er det med følelsen av å ha vært i en eventyrskog ulik alle andre skoger. En eventyrskog det kanskje er godt bare finnes mellom to permer.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Uansett

Men er det en barne-
bok? Det kommer an på. Tegningene er fascinerende uansett alder, og det spennende og litt skumle momentet de har i seg, sprenger snevre sjangerkrav. Det som er vakkert, er vakkert uansett.