Mykt vossefall

Fortsatt spiller han hver dag. Fingre, bue og fele må holdes i gang. Den 76 år gamle mesterspilleren fra Voss sier at om fela ikke er i orden, får han ikke sove. Nå har han også spilt inn en ny plate og kalt den Vossaspel. Det er med spillet hans som det er med champagne, det beste kommer fra landskapet med samme navn.

Læremestre

Ofte forteller folkemusikere at det var popmusikken som var mest stas da de vokste opp. Rygg forteller at det var gitar og trekkspill som var det gjeveste på 1940-tallet. Siden storebroren spilte trekkspill, var det bare å henge seg på. Det var likevel en fem år eldre nabogutt som ble avgjørende, forteller Rygg i plateheftet. Han var i gang med hardingfela. Dette var i ei tid da det ikke var organisert musikkskole. En måtte gå rett til dem som kunne. Som 15-16-åringer kunne Rygg og en kamerat gå til Sigbjørn Bernhoft Osa for å lære. «Du verda for ein læremeister og menneskje!» utbryter Rygg i plateheftet.

Rygg har Spellmannstrofé og fem seiere i Landskappleiken, som er både læremester og dommer i faget. Rygg har eget selskap Spelarhaugen Folkemusikk og har vært produsent for 16 utgivelser, og blant dem finner vi mestere som Knut Hamre og Håkon Høgamo. Han har reist og bodd rundt i Norge og lært av andre. Han har også turnert internasjonalt. Nå er det likevel ikke worldmusic men Vossaspel som gjelder. Stedegent er en moteord som her kan brukes i sin dypeste mening. Her er grunntonen og her er nyansene som gir vossaspelet.

LES OGSÅ: Bare bestefar kom tilbake til jødenes kvarter

Grunntonen

For det er slik det høres ut med en gang «Hymne til fjellet» klinger på hans nye album. Lydarslåtten er etter av en av Leif Ryggs første læremestre Arne Bjørndal. Den er komponert ei seinsommernatt når folket er gått til ro etter et bryllup. Det er en liten tilleggsopplysning som kan berike lyttingen. Jeg ser for meg at den lykkelige folkehopen har gått til ro, mens spillemannen fortsatt er «høy» på musikk og sommernatt og tar det ut i nyskapende sjelefryd.

Det vare anslaget og den nesten prøvende melodiføringen inngir følelsen av en ydmyk mester. Det er ingen av de 21 sporene som er med for å vinne virtuositetsprisen eller overbevise om at de gamle er eldst. Det siste sporet «Høgtidstunda» er en stille, lyrisk meditasjon, selv om det er en brudemarsj. Den er skrevet av Ryggs gode venn Bjarne Mæland og er tatt med som en hyllest til vennen som døde for et år siden.

Slik blir den nye platen både et minnealbum og en dokumentasjon, men først og fremst en levende kilde til musikkfryd.

LES OGSÅ: Kunst du må grave deg ned til