Bøker

Morsomt, komplekst og tankevekkende

Det er ellevilt alvor i Paul Beattys roman om et rasedelt USA.

Paul Beattys prisbelønte roman The Sellout er blitt en innertier også på norsk, med tittelen Meg mot røkla (eller Amerikas forente stater). Rappkjefta, intelligent og proppet med referanser, problematiserer romanen multikulturalisme. Den er essayistisk og satirisk, og handler om en svart mann som står tiltalt for høyesterett for å ha gjeninnført slaveriet. Ja, spinnvilt og tullete, og likevel svært alvorlig. «Meg» heter hovedpersonen som setter raseulikhet på dagsordenen og kritiserer identitetspolitikken for ikke å lykkes. Den er tilsynelatende uten endringskraft og kanskje skygger kulturelle identitetsprosjekter for muligheten av menneskelige fellesskap med andre enn de vi deler identitetsmarkører med.

Samtidssatire

Ideen i Meg mot røkla minner om Erlends Loes viltre påfunn med Doppler og Slutten på verden slik vi kjenner den. Loe rammer norsk identitet og selvforståelse med Doppler som den politisk ukorrekte utfordrer av middelklassens selvtilfredse likestilte levevis. Samtidig kan Beatty sammenlignes med Kjartan Fløgstad ,som drar en spøk i hver annen setning og bedriver ordkløveri med bitende samtidssatire. I likhet med Fløgstad beveger Paul Beatty seg høyt og lavt i kulturhistorien og refererer lekende til læringsteorier, amerikanske litterære klassikere, politisk historie, samfunnsteori og rappere. Rytmisk som de prosalyriske utskeielsene Frode Grytten av og til serverer i NRK P2, snakker den amerikanske forfatteren om institusjonell rasisme. Svarte skytes av politimenn i selvforsvar: «Bare fordi rasismen er død, betyr ikke det at niggere ikke blir skutt på flekken».

Beattys råd er som følger: «Skyt først, stol på den offentlige forsvareren og vær glad du er like hel.» Men de fleste får aldri en rettferdig rettergang. Fortelleren derimot har med utsøkt hell kommet seg helt til høyesterett. Det er glimrende ironi at han som svart står foran en afroamerikansk høyesterettsdommer tiltalt for å gjeninnføre raseskillet og for å holde en slave.

LES INTERVJU MED BEATTY: – Ingen eier tradisjonen

Ingen adgang

Som selvutnevnt byplanlegger rekonstruerer Meg rasesegregasjon. Samfunnet er jo likevel rasedelt med horder av svarte barn på nedslitte offentlige skoler uten håp om en trygg fremtid og et godt liv. Aktivismen funker: Barna tar den segregerte skolen (ingen hvite der i utgangspunktet) mer alvorlig og skolen unngår å bli satt under administrasjon. De hvite ungene ønsker seg innenfor gjerdet som er skiltet: «Ingen adgang for angloamerikanere».

Et rikere nabolag spiser opp hjembyen til fortelleren, kjent som USAs drapshovedstad, slik at den strykes av kartet. Slikt truer identitetsfølelsen. Kanskje skjuler alt snakket om stolthet over egen rase og den prinsipielle raselikheten de reelle og nokså fasttømrede økonomiske og kulturelle maktstrukturene i det amerikanske samfunnet?

Komplekst og unikt tankevekkende tvinger Beatty landet som konstant beundrer seg selv i speilet, til å huske hvor skjelettene faktisk gjemmer seg.

Les mer om mer disse temaene:

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker