Bøker

Mennesket i tradisjonen

Eyvind Skeies bok om biskop Thomas treffer best når innsikten er forankret i det personlige.

De siste årene har koptisk-ortodokse biskop Thomas fra El-Qussia i Egypt blitt en kjent skikkelse i et bredt spekter av Kristen-Norge. I Eyvind Skeies bok Biskop Thomas : I kjærlighetens sirkel bekreftes inntrykket av en felleskapsorientert, varm og tydelig person. Etter endt lesning skulle jeg allikevel ønske jeg hadde kommet tettere på biskopen og historien hans.

Lidelser

Koptiske kristne i Egypt er, som vi vet, alvorlig utsatt for terror og forfølgelse. Et slikt bakteppe gir tyngde til biskop Thomas’ hardt prøvde budskap om tilgivelse og kjærlighet. Biskopen snakker likevel lite om kopternes lidelser, men har et urokkelig fokus på det gode.

I et av avsnittene der den ­vanskelige situasjonen adresseres mest eksplisitt, er også «blikket mot kobberslangen» tydelig: «Da jeg så hvordan ­representantene fra IS drepte 21 kristne egyptere på stranden i Libya, gråt jeg ikke. Jeg var sterk og gledet meg over at disse ofrene holdt fast ved sin verdighet som troende i ­denne ­vanskelige situasjonen. Men da jeg hørte deres familier, med mødre og ektefeller, erklære at de ville tilgi, da gråt jeg.»

Død og tilgivelse

Når dette avsnittet griper meg sterkest gjennom lesningen, kan man sikkert mistenke anmelderen for å la seg rive med av ­følelser knyttet til død og tilgivelse. Jeg tror imidlertid det handler om at vi her, i større grad enn i ­resten av boka, møter biskopen som et «jeg»: et ­menneske, og ikke bare en representant for kirken. I forordet skriver Skeie at han, ­etter avtale med biskop ­Thomas, «har valgt en form hvor det ­personlige ‘jeg’ for det meste er ­erstattet av det ­kollektive ‘vi’.»

Distanse

Hvorfor Skeie har valgt denne formen er ikke helt klart, men jeg opplever at det skaper distanse mellom meg som leser og tradisjonen jeg blir presentert for. Grepet fremstår som paradoksalt når tittelen så tydelig peker på én person, og teksten stadig kommer tilbake til temaet «inkarnasjon». Hadde det ikke vært naturlig å la den koptiske tradisjonen og spiritualiteten «inkarneres» i et mer personlig møte med biskop Thomas, i stedet for et generalisert «vi»?

Holder sammen

Når dette er sagt, er jo biskop Thomas nettopp representant for en kirke og tradisjon det er interessant å få innblikk i. Til tross for at de formmessige grepene i Biskop Thomas : I kjærlighetens sirkel gjør at boka ikke når helt inn til meg, håper jeg at den finner sine lesere. Innblikket i retreat­senteret Anafora (også gjennom gode fotografier), og øyeblikk der teksten griper inn i det erfarte, heller enn å meddele informasjon, gjør boka verdt å lese. Eyvind Skeie, som ­nylig fylte 70 år, har ­betydd og ­betyr svært mye for ­kristent ­kultur- og åndsliv i Norge, både som forfatter, foredragsholder og salmedikter. ­Språklig ­sikkerhet og trosmessig ­integritet preger også boken om biskop Thomas. Ikke minst er det ­tankevekkende hvordan ­biskopen insisterer på, og lykkes i, å holde ­motstridende impulser sammen: visjon med ­forpliktelse, stillhet med handling, åpenhet med rotfeste.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker