Bøker

Mellom angst og ­engasjement

Reiulf Steen var en ideologisk visjonær og en tviler som søkte kompromiss, en som utøvde makt, men ble ridd av angst.

Bilde 1 av 2

På Arbeiderpartiets valgtog høsten 1979 hadde jeg en lang samtale med Reiulf Steen om forholdet mellom Folkets Hus og bedehuset, jeg ut fra mine erfaringer på Geilo, han ut fra Hurum.

Moren hans var med på bedehuset, faren var ateist - og selv valgte han å bli agnostiker. Vi var midt inne i en hard politisk strid om abort, men han trodde forsoning med kristenfolket var mulig på nestekjærlighetens grunn. Selv om han ville at Arbeiderpartiet skulle gå til venstre, så han likevel muligheter for samarbeid med Kristelig Folkeparti - i alle fall med venstrefløyen.

Valgtoget endte i en veritabel fyllefest på Otta, og krasjet i en pressekonferanse i Trondheim der hele partiledelsen var i synlig bakrus.

Visjoner og nedturer

Denne togturen er en slags miniatyrversjon av det bildet som tegnes av Reiulf Steen i Hans Olav Lahlums murstein av en biografi: En politiker med store visjoner og viktige posisjoner, men med voldsomme nedturer preget av alkohol.

Lahlums bok er den første ordentlige biografien over Steen (selv om Steen skrev tre selvbiografiske bøker). Det kan virke merkelig at ingen har skrevet om ham før. Men Steen var den i Arbeiderpartiet som fikk kortest karriere som partiformann, og han ble aldri funnet skikket til å være statsminister.

Likevel er Kåre Willochs karakteristikk av Steen som en politiker som ikke fikk utrettet noe, altfor negativ. Som Lahlum påpeker, var han en lagspiller og betydde mye for mange av prosessene han deltok i.

LES OGSÅ: Det er i tråd med internasjonale strømninger at Arbeiderpartiet gjør sitt dårligste kommunevalg noen gang

Angst og alkohol

Tjue år etter samtalen på valgtoget satt jeg igjen og utvekslet personlige erfaringer med Steen. Denne gangen om angst og depresjon. Han hadde omsider fått en diagnose og kommet i terapi, og snakket om hvordan han i alle år hadde drevet selvmedisinering med alkohol.

Lahlum tegner et sterkt bilde av hvor mye alkoholen ødela for Steen. Det var imidlertid en forholdsvis vel bevart hemmelighet den gangen han var partileder.

På landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1977 så jeg med beundring hvordan Steen fikk en skeptisk forsamling i sin hule hånd til det hele eksploderte i tordnende applaus. Jeg kunne ikke forestilt meg at Steen bare noen timer før hadde drukket seg fra sans og samling og nærmest måtte stables opp på talerstolen. Det var bare de innvidde som visste det.

Svikt

Likevel er det ingen «fylla har skylda»-unnskyldning Lahlum gir Steen. Han legger ikke fingrene mellom verken i hvordan Steen sviktet kone og barn, hvordan han som partileder svek partiet ved å drive lekkasjer via en møbelhandler på Jessheim og hvor skammelig hans oppgjør med Gro Harlem Brundtland ble.

Han påpeker en karaktersvikt hos Steen, der han i stedet for å ta vonde konflikter og kontroversielle avgjørelser, bare stikker av eller tyr til bakveier.

I gode tider slo derimot det som framsto som konfliktskyhet ut i evne til å finne kompromisser og samle troppene. Lahlum mener Steen har mye av æren for at konfliktene på 70-tallet ikke førte til at partiet ble splittet og for at en lukket partikultur ble åpnet opp.

LES OGSÅ: Per Arne Dahls bok er et håndtrykk til alle som sliter med plager

Klassebevisst

Reiulf Steen kom fra en arbeiderfamilie på Hurum, og han arbeidet selv i fabrikken der før han ble rekruttert inn i partiapparatet. Han var hele livet klassebevisst, selv om han bidro til å trekke mange akademikere inn i partiet. Med bare folkeskolen framsto han som intellektuell.

Bare 24 år gammel kom han inn i Arbeiderpartiets sentralstyre, noe han opplevde som et sjokk. Partiet ble styrt av en gruppe gamle menn som var låst i konflikter så bitre som bare gamle venner kan ende opp i.

Han var et friskt pust, gjorde lynkarriere og ble nestformann allerede i 1965. Men da han ti år senere ble valgt til formann, var det mange som var tvilende til ham - noe som slo ut i at det var Odvar Nordli som ble statsminister etter Trygve Bratteli.

Trist avgang

Samtidig kom et nytt friskt pust inn i partiledelsen: Gro Harlem Brundtland ble ny nestleder. Hun og Steen fant hverandre i kamp for miljøsaker og ønsket om fornyelse av et stivbeint parti. Partiet fylket seg etter hvert til strid: Venstrefløyen bak Steen og høyrefløyen bak Nordli.

Striden lammet partiledelsen, i tillegg til at også Nordli hadde problemer med helse og alkohol. Gro Harlem Brundtland mistet tålmodigheten med dem begge - og det gjorde til slutt partiet også. Steen fikk en trist avgang fra ledelsen i 1981.

Han fortsatte imidlertid som en sentral politiker på Stortinget helt til hans gamle synder med møbelhandleren eksploderte i offentligheten i 1989 og tok fra ham både verv og tillit.

LES OGSÅ: Kanskje Dag Solstad befinner seg i nærheten av de kristne mystikerne? spør Erling Rimehaug

Treffende

Det meste av denne historien er kjent fra før gjennom mange biografier og memoarer. Lahlum går imidlertid grundig til verks og sjekker ut påstander og historier - også med kritisk blikk på Steens egne versjoner. Han har mange velformulert og treffende beskrivelser av både mennesker og politiske prosesser. Og det menneskelige drama som ligger bak, gir en ekstra nerve.

Derfor er boken med sine 600 sider stort sett en fest å lese. Og den retter opp bildet av Steen som en mislykket politiker. Det fortjener han, tross alt.

---

Reiulf Steen

  • Hans Olav Lahlum: Reiulf Steen.
  • Historien, triumfene og tragediene
  • Cappelen Damm 2019

---

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker