Lydhørt om kjærlighet

«Velkommen! Jeg heter Birger Emanuelsen, og dette er en slags podkast.»

Det var kanskje en liten hemmelighet. Men jeg fikk nyss om den, og jeg delte den til dem jeg trodde kunne ha glede av det.

Litt før pinse kom Birger Emanuelsens nyeste roman Anna og kjærligheten ut. De ti siste dagene før utgivelsen kom romanen som små podcastdrypp på forfatterens hjemmeside, innlest av Emanuelsen selv. En liten treat, en gave.

Hver av episodene lå bare ute to dager, så det gjaldt å være på alerten.

LES INTERVJUET MED FORFATTEREN: Han deler ut boka si gratis på nett

Sjenerøst

Få forfattere er like sjenerøse. Men Emanuelsen har en kjærlighet for det oppleste. Sin forrige roman, Historien om et godt menneske, leste han like godt opp over noen kvelder via live-stream-teknologi.

Hvorfor? Han elsket å bli lest for som barn. Folkeeventyr og bibelfortellinger smøg seg inn via øret. Og som han sier selv på hjemmesidene sine: Jeg har mange ganger savnet omsorgen det blir til del, det mennesket noen leser for.

[ LES FLERE BOKANMELDELSER HER ]

Sitter i veggene

Jeg fulgte podkastene, i alle fall et stykke på vei. Fortellingen om jordmoren Anna ble med meg overalt og fulgte mange av mine små og store gjøremål. Dermed sitter hun i veggene, i espressokanna, i klærne som ble brettet. Men kanskje mest i det rommet som blir åpnet når øynene lukkes.

Å bli lest for er en gave, det er sant. Fortellinger som finner veien inn gjennom øret gir en annen opplevelse enn den som kommer gjennom øyet. Lite visste jeg at akkurat det skulle bli kritikerens største utfordring.

Når bok blir jobb, er det lett å henge seg opp i hvor jeg selv ville lagt betoningen i ulike setninger, i replikkføring, slike ting. Når det er sagt: Det er en god innlesing. Den anbefales. Romanen finnes selvsagt også som lydbok.

Skredet i hverdagen

Anna, den stødige og erfarne jordmoren, går på jobb med feber en dag. Hun treffer et ansikt som minner henne om fortiden, og det starter et skred av minner som rykker henne ut av balanse. Anna og kjærligheten veksler mellom vaklende nåtid og skarp fortid. Dyp sorg og hardt arbeid har formet Anna.

Birger Emanuelsen skriver frem et presist og inderlig portrett av en sterk kvinne. Det er de aller største følelsene som holdes opp som et prisme mot solen, og fargene er skarpe og klare. Det blir aldri kleint i analysen av følelsesflommen som veller frem i en 61 år gammel kvinnes liv.

I beskrivelsene preges språket­ av det tilbakeholdne. Små, vanlige, velvalgte ord beskriver de store følelsene som brytes på innsiden av denne helt ordinære og samtidig helt spesielle damen. Her er ingen store fakter, snarere levd liv og gjennomlevde valg.

LES OGSÅ: Birger Emanuelsen ble utpekt til ungdommens forfatter

Omsorg

At Anna er jordmor, gir romanen en dyp klang. Få er sterkere forbundet til liv, død og menneskers sårbarhet og må samtidig stå med beina trygt plantet på jorda enn nettopp jordmoren. Den nøkterne og meningsmettede språkføringen er noe av det store med denne romanen. Det forsterker alt som står på spill for Anna. I kaoset forsøker hun å navigere gjennom hverdagsspråket for å finne fotfestet igjen.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Dette navigasjonsforsøket, ­eller denne opplevelsen av å stå i en uventet storm beskrives lydhørt av Emanuelsen. Romanen åpner Annas liv gradvis for leseren, i brokker. Omsorgsfullt, ikke for mye av gangen. Og apropos det: Er du en lytter og trenger litt omsorg, har Birger Emanuelsen nok å gi.