Lite bibel og mye babbel

Bibelselskapet ville feire 200-årsjubileum med en brei og folkelig festival. Det er ikke så rart at et humorshow sto høyt på ønskelista. Når de i tillegg har fått med seg kjente navn som Rune Andersen, Jon Niklas Rønning og Cecilie Steinmann Neess, skal det mye til for at showet blir mislykka.

SE DIREKTE: Følg med når vi leser gjennom hele Bibelen fra Adam til Armageddon

Faller gjennom som bibelhumor

Det ble det heller ikke, men når du kaller et humorshow «Bibel og babbel», må det være lov å forvente litt mer. Her ble det rett og slett litt lite bibel og litt mye babbel.

Ikke misforstå, showet er absolutt morsomt, for dette er proffe folk som kan faget sitt, men som bibelhumor faller det igjennom. For når Jon Niklas Rønning tydeligvis ikke vet forskjell på profet og apostel, vitner det om at komikerne først og fremst er valgt ut for å trekke folk, ikke fordi de er gode på å fleipe med bibelstoff.

Det meste av materialet handler ikke om Bibelen i det hele tatt. Rønning redder seg inn med å improvisere fram sanger om utvalgte publikummere, som får oppgi navn og bosted. Det er gøy og ikke minst veldig imponerende at han klarer å få alt til å rime sånn på rappen, men at han lager en sang der han nevner Paulus og Lukas, fordi noen i salen har gitt ham de to navnene, er ikke nok i seg selv.

LES OGSÅ: Vi har spurt 11 personer om å vise oss bibelen sin

Fleiper med mor

I stedet virker forestillingen mest som et påskudd for å trekke publikum til Latter for å vise nummer humoristene har på repertoaret fra før. Det er lite som oppleves nytt og overraskende, noe av det har du til og med kanskje sett på TV i NRK-programmet Latter Live.

Olav Svarstad Haugland fleiper mest med sin mer berømte mor, og her treffer han kjernepublikummet for Valgerd-vitsene sine. Men når han prøver å tulle med hvor hardcore kristen han er, merker du at dette nok er beregna på et mer allment Latter-publikum.

LES OGSÅ: Hanne Krogh er midt i bibel-bobla

Bedehus-parodi

Cecilie Steinmann Neess er kveldens morsomste, men bortsett fra sangen «En liten jøde i lave sko», handler sketsjene hennes om sydentur som singel og irriterende folk på folkehøgskole. Å være jødisk regnes kanskje som bibelsk nok i seg selv?

Den mest ukjente av de fem humoristene, er den som kom nærmest den tradisjonelle «kristen-humoren». To­rolf Nord­bø har blant annet spilt forestillingen «Misjonæren og hedningen» sammen med Per Inge Torkildsen, og gjør blant annet en treffende parodi på ulike sangstiler han opplevde i oppveksten, fra den dype og alvorlige bedehussangen til det han kaller opptrekks-pinsevennen, med en intensitet inspirert av vekkelsesmøter på Maran Ata. Men selv om han enkelte ganger glemmer at han er på humorshow og ikke holder preken, har han faktisk noen artige poenger. Et høydepunkt er fortellingen om den omfangsrike kvinnen som ble glad for å få et bibelvers på julekortet, helt til hun faktisk slo opp i 3. Mosebok 3,16 og leste: «Alt fett hører Herren til.»

LES OGSÅ: Utforsker troen i kinosalen

Det holder ikke med Eidsvåg-parodi

Parodimester Rune Andersen er satt til å sy det hele sammen som konferansier, og er vel et slags kristen-alibi – han kommer tross alt fra bibelbeltet. Likevel vitner ikke tekstmaterialet om en veldig inngående bibelkunnskap. Parodiene er treffende, med en virrete Jens Stoltenberg som høydepunkt. Men når bibelreferansene blir en Eyvind Hellstrøm-parodi som proklamerer at han ikke kan gå på vannet, men går veldig langt på to flasker vin, blir det ganske tynt.

Det blir god stemning når Rune Andersen og Jon Niklas Rønning begge parodierer Ole Paus – samtidig. Men det blir for enkelt å tenke at det holder med «O bli hos meg» og en Bjørn Eidsvåg-parodi for å kalle det et bibelshow.

LES OGSÅ: Bibelen samler støv i norske bokhyller

Undervurderer publikum

Kristenhumor blir fort klamme greier, og kanskje skal vi være glade for at det ikke skal være krampaktig kule kristenkomikere som prøver å dra artige vitser om Jesus. Da er det bedre med sketsjer som handler om andre ting, men som faktisk er morsomme. Men regissør og tekstforfatter Vemund Vik undervurderer publikum når han gir dem generell humor de kan se på Latter resten av året. Du må regne med at de som velger å gå på en forestilling med tittelen «Bibel og babbel» har over gjennomsnittet interesse og kunnskap om bøkenes bok. Da fortjener de også smarte referanser og skarp bibelhumor. Er det en gang du kan lage skikkelig nerdete bibelhumor og faktisk få et publikum som skjønner vitsen, ville det vel vært her?

I denne forestillingen blir bibelvitsene krydderet, mens resten av innholdet er selve suppa. Folk ler og koser seg, men det holder likevel ikke for en forestilling som er markedsført som «en humoristisk reise fra den babelske forvirring til våre egne kristne miljøer».