Kvinner sett med kvinners blikk
Skildres lidenskap ulikt av kvinnelige og mannlige regissører? Céline Sciammas film bidrar til at svaret blir ja.
Héloïse (Adèle Haenel) og Marianne (Noémie Merlant) oppdager hverandre som hele mennesker med et vidt følelsesregister, skriver vår anmelder.(Foto: Arthaus )
Vi må ta en omvei om gullpalmevinneren Blå er den varmest fargen (2013) av tunisieren Abdellatif Kechiche. Filmen skildret flott hvordan den unge skolejenta Adèle våkner seksuelt idet hun med angst og beven faller for Emma, en kvinne med blåfarget hår som hun møter på gata.
Men det sørgelige var at regissøren synes å tro at lidenskap bare blir overbevisende på filmduken hvis skuespillerne gjennomfører akten under opptak, ikke bare later som. Kechiche dropper antydningens kunst og tværer ut sexscenene (den lengste er på fem minutter) slik at tilskueren havner i en kikkerrolle lik den man inntar ved synet av porno.
Slik blir de to skuespillerne redusert til tradisjonelle objekter for det mannlige blikket og begjæret, det motsatte av hva filmens prosjekt for øvrig syntes å være, nemlig å vise den følelsesmessige berg-og-dal-banen som Adèle gjennomlever i møte med den eldre Emma.
Bestill abonnement her
KJØP