Kvikksølv og gullkorn fra Kråkesølv

Vokalist og gitarist Fredrik William Olsen spilte før Kråkesølv mer streit rock i bandet Hjertesorg (sammen med Thomas Litangen som nå har sluttet i Kråke­sølv). Selv om musikken i hans nye, og mer suksessfulle, band har blitt mykere i kantene, så merkes det mer enn noen gang at han fremdeles har et nokså rocka trykk under huden. Det gir, som med Oslo-kollegaene deLillos, pop-bandet Kvikksølv et nokså rocka og pågående preg. På «Vi» brytes også melodien og stemningen opp med psykedeliske lydsekvenser. Som om King Crimson har lurt seg inn i studioet, bare for å oppdage at Syd Barret (Pink Floyd) allerede har vært der og avlevert sine eksperimentelle bidrag.

Storslagen lyd

Når Kråkesølvs musikk her også har en stor dose kvikksølvlyd (som på Bob Dylans Blonde On Blonde), er også dét kledelig for den direkte tekstformen, selv om lyden i lengden blir litt slitsom. Uansett er det liten tvil om at produsent Lars Horntvedt (Jaga Jazzist) og mikser Marcus Forsgren (Jaga Jazzist, Lionheart Brothers) har lagt to kreative musikerhoder i bløt for å gi Bodø-bandet en gjennomsiktig, men samtidig storslagen, lyd.

LES OGSÅ: «Med disse låtene er Dagsland best i landet»

Rød tråd

Om musikken er dynamisk og i bevegelse, så er ikke tekstene mindre rastløse og på vandring. Kråkesølv stiller viktige spørsmål rundt vår eksistens, uten å bli høytsvevende og utydelige. En tematisk rød tråd gjennom hele plata levner ingen tvil om hva de har på hjertet: «Det er ingen enkle svar når du blir spurt hvor hen du skal» («Luftslott»). «Vi er umistelige, så vi skal møte oss selv igjen» («Vi»). «Slutten er en tusendel av alt». Og «Du sier tiden leger alle sår, sier alt går over, som en trøst?» («Du mein det som en trøst»). «Vi fødes jo til vi kryper i grava». «Vi gir dumme svar på dumme spørsmål, når vi helst vil være stille» («Stille»).

LES OGSÅ: «Signe Marie Rustad har fullstendig kontroll»

Kanskje er tematikken ment som en oppfølger til albumet Bomtur til jorda fra 2010?

Gjennomtenkt

Når både musikken og tekstene virker gjennomtenkt, og bærer preg av å ville tilføre noe ut over «bra popmusikk», er det lett å fastslå at kråkene fra Bodø her finner mer sølv enn på noen av de fire foregående albumene sine. Innimellom gir de oss også noen skikkelige gullkorn, som det er lenge mellom hver gang popband serverer.

LES OGSÅ: – Musikk kan føre til et mer rettferdig samfunn