En sekvens i oppsetningen Kunsten å spørre sitter igjen i meg, og gjør at alt annet bærer: Parizel danser. Han er et barn eller en slags hellig dåre. Miriam Hansen Troøyen spiller rollen med en blanding av troskyldighet og styrke som jeg ikke vet hva jeg skal kalle, om ikke gripende. I Parizels dans finnes det verken ironisk distanse eller selvhøytidlig alvor, noe som på ulike vis preger alle de andre karakterene i stykket.