Die Kunst der Fuge var det siste verket han skrev, og kan også regnes som en sluttsum av 
barokken. Bachs punktum var typisk for hans hang til å utforske musikalske mulig­heter. Som han gjør i Das Wohltemperierte Klavier, der han i 48 preludier og fuger spiller seg gjennom alle toneartene i dur og moll, noe som var blitt 
mulig etter en ny måte å 
stemme tangentinstrumentene på. Hans matematiske til­nærming til musikk viser seg i de seks suitene for solo cello. De er 
bygget opp rundt tallet seks, og har vært gjenstand for mye 
spekulasjon blant alle med sans for tallmystikk.