Anmeldelse

I mars har borgerkrigen i Syria pågått i syv år, og den uoversiktlige situasjonen har fostret flere dusin dokumentarfilmer, de fleste med et mål om å forklare hvordan geopolitiske avgjørelser påvirker den menneskelige situasjonen. Belgiske Insyriated, spilt inn i Libanon, er det første ordentlige forsøket på å skildre krigen i dramatisert form. Den har noen paralleller til kinoaktuelle Utøya 22. juli: Skuddsalver man bare ­hører, avgrensninger i tid og rom, lange­ kamerakjøringer, og et ­ønske om å fortelle ofrenes historie, fra ­deres ståsted.

Krigen utenfor

Det første man legger merke til er lyden av krig: helikopterflapping og spredte skuddsalver utenfor en romslig bygårdsleilighet i den en gang så vakre hovedstaden Aleppo. En krets rundt familien til den omsorgsfulle og strenge matriarken Oum Yazan har forskanset seg i hjemmet, mens krigen raser utenfor. Byens veisperringer og kontrollposter og en innledende tragedie forårsaket av en snikskytter etterlater kun kvinner, unge, barn og eldre til det som skal bli et kammerdrama bak forskansede dører.

Med håndholdt kamera tas vi med til en hverdagslighet fremdeles urørt av de ytre stridighetene.­ En vannbeholder på kjøkkenet vitner om vanskelige tider, men her er også kaos av fargerike tannbørster i tannglass, tenåringsjenter i toalettkø, velbrukte bokhyller, ubekym­r­ede plakater med poporkestre og romfartøy, stue med innrammede familiebilder og et spisebord som snart skal bli av en viss betydning for handlingen.