Om du skrur på Saints and Sebastian Stories, det vidunderlige debutalbumet til Konradsen, er det en ganske stor sjanse for at du kommer til å gråte. Det er ikke fordi musikken er så fryktelig trist, altså. Men det kjennes likevel litt som å få kylt et brekkjern inn i brystkassa. Hjertet sprekker opp, og åpner seg for all verdens herlighet.