Teater

Komedie med mening

Else Kåss Furuseth lar oss føle på klossetheten i møte med oss selv – og døden.

Å lykkes med å gjøre noe meningsfylt gjennom komedie, er ikke alle forunt. Else Kåss Furuseth innehar et stort komisk talent, men hun har også en uhyre sterk historie å by på. Når hun nå følger opp sin tidligere Kondolerer-suksess med stykket Gratulerer, føler man umiddelbart forestillingens sprengkraft som ligger i det biografiske – vissheten om at dette er en sann historie.

Else var 11 år gammel da moren tok livet sitt. 18 år senere gjorde broren det samme. At Furuseth klarer å lage komedie av død og tristesse, og noe så tabubelagt som selvmord, gav den forrige forestillingen en overraskende brodd. Denne gangen føles det ikke så sensasjonelt, og Gratulerer mister noe av brodden forgjengeren kunne skilte med.

Samtidig er slektskapet til Kondolerer tydelig. Den fortsetter på sett og vis der forrige forestilling slapp, men byr samtidig på noe ganske annet. Der hun dro oss inn i den umiddelbare sorgen og lot oss bli kjent med mor og bror i Kondolerer, blir vi nå bedre kjent med Else Kåss Furuseth – og hennes forsøk på å bli bedre kjent med seg selv.

LES OGSÅ: Tankevekkende teater med trettende voldsscener

Visdom

Med små tempovekslinger og evnen til å nærmest umerkelig gli fra hylende humor til gravalvor, tar hun oss med til psykologen. Et møte hun har utsatt fordi hun har tenkt på dem som går i terapi som jålete. Det er gått seks år siden broren tok livet sitt. På innsiden av terapirommet kommer gradvis følelsen av å ha sviktet til syne, slik nettopp mange pårørende føler på etter selvmord. Vi får gullkorn fra terapimunn av typen «selvmord er en permanent løsning på et midlertidig problem» og vi blir presentert for overlevelsesstrategier i hverdagen. Visdom vi alle kan ta med oss, uavhengig av alvorlighetsgraden i slik livet har fart med oss.

LES FLERE TEATERANMELDELSER HER

Fragmentert

Hvordan kan man se lyst på livet når det stritter imot? I det Else oppsøker proff hjelp for å takle livet, blir vi også med på hennes mange tankesprang og stadige digresjoner. Det fører til en høyst fragmentert forestilling, der man må henge med i svingene. Det er trolig ikke et enkelt utgangspunkt for regissør Arvid Ones, som med fordel kunne strammet inn forestillingen. Her savnes noe av helheten og de mer glidende overgangene som var til stede i «Kondolerer». Scenografien er enkel, der barndomsbilder og videosnutter er de største bidragsyterne til å supplere Furuseths tekst. Klipp fra noen av de sekstifem gratulasjonsvideoene hun sendte fra seg i fjor (en kraftig nedgang fra tidligere år), er talende eksempler for en personlighet som etter hvert «diagnostiseres» som overtilpasningsdyktig, og en oppfordring om å tørre å si nei.

LES OGSÅ: Snehvit med sprengkraft

Tabuer

Best er Else Kåss Furuseth når hun virkelig tar sats. Som i sitt sinna rop til selvmedlidende rød løper-gjengere som blir «offer for» terningkast og oppmerksomhet. Her gir Furuseth et treffende skråblikk og et spark til bransjen og miljøet hun selv ferdes i, både i kraft av sin verbale og fysiske pondus.

Gratulerer er svakere i både form og innhold enn sin forgjenger. Likevel lykkes Furuseth nok en gang å finne en balanse mellom det mentalt blytunge og det hylende lettledde. Nettopp fordi hun på et særegent vis behersker kunsten å veksle mellom tragedie og komedie, kan hun spøke med tabuer uten at det føles smakløst eller påtatt. Slik blir Gratulerer nok et eksempel på at humor kan være mer enn fjas. Det kan være både lekende lett og dypt meningsfullt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater