Knuffing og kjærtegn

«Den aller første gangen jeg kyssa en gutt ble jeg livredd for hvordan framtida mi kom til å bli,» skrev journalist Gisle Gjevestad Agledahl i et innlegg på NRK Ytring for et par uker siden. Han jobber med et dokumentarprosjekt om ung, skeiv virkelighet i 2017 som skal sendes på NRK til høsten. Målet er å bedre folks holdninger til homofile.

«Jævla homo» er fortsatt et av de mest brukte skjellsordene i norske skolegårder, viser en doktorgrad fra 2015. Det er ingen grunn til å tro at det er bedre hos våre islandske naboer. Tenåringen Kristjan får kjenne skammen på kroppen når gutta løper etter ham og roper: «homo, homo» og spør når han skal komme ut av skapet. Det er ikke ment som en støtteerklæring.

Mørkere Skam

I høst har hele Skandinavia fulgt fortellingen om Isak som forelsker seg i Even i NRK-serien Skam. Den islandske filmen Hjartasteinn har en ganske parallell fortelling, men samtidig en mye mørkere undertone.

Thor (Baldur Einarsson) og kameraten Kristjan (Blær Hinriksson) er i begynnelsen av tenåra og bruker sommerdagene på å fiske, herpe gamle bilvrak på tomta til en nabo og henge sammen med de jevnaldrende venninnene Beta (Diljá Valsdóttir) og Hanna (Katla Njálsdóttir). Beta er den pågående typen, og viser tydelig interesse for Thor. Kristjan er høy og kjekk, og har bølgende, blondt hår, men selv om han og Hanna kliner litt, er ikke Kristjan like gira på Hanna som hun er på ham. Gjengen utgjør et tilsynelatende perfekt firkløver, to gutter og to jenter, men blir likevel aldri kjærester på ordentlig.

[ LES FLERE FILMANMELDELSER HER ]

Poetisk

Hjartasteinn hadde internasjonal premiere omtrent samtidig som tredje sesong av Skam ble vist på norsk TV. Parallellene er nok helt tilfeldige, selv om noen av scenene påfallende like: Even og Isak kliner med hver sin jente på en fest, mens de har øyekontakt med hverandre på tvers av lokalet. Thor og Kristjan ligger i telt med armene rundt Beta og Hanna, mens de kjærtegner hverandres hender uten at jentene kan se det.

Stemningen er derimot totalt forskjellig. Mens Skam beskrev den turbulente, men euforiske forelskelsen, skildrer Hjartasteinn skammen og sårheten i å ha en identitet du ikke helt klarer å forstå, langt mindre forsone deg med.

Skam konfronterte i tillegg fordommene mot homofile direkte. Hjartasteinn tar i stedet en poetisk og utforskende tilnærming.

Her har den islandske filmen mye til felles med den amerikanske Moonlight, som vant Oscar for beste film tidligere i år. Begge skildrer unge, sårbare gutter som prøver å slå seg til ro med sin skeive legning i et hardt machomiljø, der homo først og fremst er et skjellsord.

LES ANMELDELSEN AV MOONLIGHT: Filmpoesi på sitt aller ­fineste

Blikk og berøring

Hjartasteinn inneholder ingen kjærlighetserklæringer, ingen romantiske klimaks, ingen hemmelige stevnemøter. I stedet får vi henge sammen med to kamerater som knuffer og tuller i mangel på annen måte å vise hverandre nærhet på. Noen ganger går knuffinga over i en slags flørtende lekeslåssing, til og med et prøvende kyss, som selvfølgelig kjapt avvæpnes som en provoserende spøk. De er jo ikke homo, heller.

Det er blikkene, de små berøringene og stemningen som forteller historien. Bildene er signert den prisbelønte, norske fotografen Sturla Brandth Grøvlen, som blant annet er kjent for En natt i Berlin. Han fanger inn nyansene både i tette, klamme scener og sveipende panoramaer av den ville naturen.

Filmen har få tidsmarkører og kunne like gjerne foregått på 70-tallet som i dag. Interiørene går i brunt og oransje, folk går kledd i tradisjonelle islendere eller ensfargede klær som ikke går inn i et tydelig motebilde. Ingen bruker mobiltelefon eller sosiale medier. En scene inneholder en tv, og et par ganger spilles musikk som antyder at dette er en fortelling i nåtid. Dermed kjennes Hjartasteinn både moderne og tidløs på en gang.

LES OGSÅ: Skam har fått ros for å framstille unges liv på en troverdig og virkelighetsnær måte. Er det i møte med tenåringenes tro det kræsjer?

Voksesmerter

De unge skuespillerne måtte gå gjennom en ti måneder lang workshop i forkant av innspillinga, for å la dem vokse seg inn i rollene, forteller regissør Guðmundur Arnar Guðmundsson i et intervju med Variety. Det har åpenbart vært vellykka, for tenåringene virker naturlige og troverdige i sine rolletolkninger.

Baldur Einarsson spiller rollen som Thor så godt at det er vondt å se på. Han er seint utvikla fysisk, og det er en synlig plage. Foran speilet på badet gransker han kroppen sin i håp om å finne begynnende hårvekst, og når han ikke finner noe, rensker han hårbørsten for å gi voksendrømmen litt drahjelp. Det er utfordrende å bo i et lite hus sammen med mora di og to eldre søstre, der du attpåtil må dele rom med den ene, når du er gutt og begynner å utforske din egen seksualitet.

I likhet med både Skam og Moonlight, synliggjør Hjartasteinn at det fortsatt er en utfordring å oppdage at du er i ferd med å forelske deg i en av det samme kjønn. Det hjelper ikke at homokampen formelt sett har kommet langt i samfunnet når holdningene til homofile ikke har holdt følge.