Klangvegen inn til Venezias sjel

Da Goethe en ettermiddag for snart 250 år siden så byen for første gang, tenkte han på en beverhytte, virvaret av vannveier, gater, gjennomganger. Deretter gikk han inn i den med det en gjennomsnittelig turistguide ikke forstår – som han sa: «Jeg hater alt som bare belærer meg uten å øke eller umiddelbart stimulere min virketrang». Med andre ord, la den altfor «politiske» tolkningen av stedet ligge, for å finne ut hva folk tenkte og følte når krisen brant – og etterpå: Visjonene, forventningene, skaperkraften, hvor var idealene som skapte det vakre, som Goethe var patologisk opptatt av. Han ville lage en motkultur som skulle gjøre stedet til et «magisk sted», som han sa – ikke materialistisk. Tall og ting er bra som rammer, men det er ikke «byen». Det handler om å se historien bakenfor tallene og navnene.

LES MER: Ane Graff representerer Norge på Veneziabiennalen

Livet bak tallene

Det er lett sagt. Vi reiser med et estetisk blikk, det er det vi får til. Og gleder oss over at det vi ser ikke er ødelagt (til tross for at Venezia har vært ødelagt atskillige ganger), men den opplevde kunnskapen, de følelsene og fornemmelsene byen er bygget på, får vi ikke tak i hvis vi ikke kan kulturen og historie. Men for Venezia er også musikken en gyllen veg inn til følelsen og opplevelsen bak den «tørre» historien. Den verdensomfavnende gambemesteren Jordi Savall og hans musikere i mange ensembler har sammen med tradisjonsmusikere fra stedene vist oss denne vegen inn til fornemmelsen, århundre for århundre, av tankene og det levde - «virkeligheten» kommer tett på, det er musikkens makt.

Utallige ganger før

Nå er det Venezia, en usedvanlig vekkende og vakket dokumenterende bok og to cd-er – Venezia Millenaria – er et kaleidoskopisk overblikk over tiden fra 700 til 1797, da Napoleon kom og oppløste republikken. Sånt har Savall gjort før, mange ganger – han har tatt for seg stedene rundt Middelhavet og gjenskapt århundrenes lokale koloritt gjennom et utall av prisbelønte innspillinger. Jeg kjenner ingen i musikksfæren i dag som med sånn intensitet og sans for atmosfære kan sveipe et musikalsk uttrykk fra ortodoks kirkesang (som går som en skyttel gjennom denne veven) til barokk og Beethoven, Guillaume Dufays sorgsanger da ottomanske styrker massakrerte byen, Mozarts tyrkiske marsj, janitsjarene, festtoner fra den store Andrea Gabrielis innsettelse som musiker i Markuskatedralen i 1584, det synges fra synagogen og korsfarere er naturligvis i spill. Glede og sorg fant sin musikk, seier og nederlag det samme. Ingenting har født så mange toner som kjærligheten og lengselen – og gudstroen, som vekker det vakreste i oss. Det er Venezia bak tallene.

LES MER: Tintorettos svimlende nattverd i Venezia

Fluktbølger

I denne utgivelsen får Savall Venezia til å tre fram med sjelen i behold, denne merkelige byen som har opplevd flere «sidevinder» enn de fleste, men som nå består av et konglomerat av uttrykk, hver «eier», sitt fingeravtrykk. En gang var den en fredelig plett, som på romernes tid fikk navnet Venetia. I den åpne lagunen stakk det den gangen små, mer eller mindre gjørmete øyer og større sandbanker opp av brakkvannet. I romertiden var den bebodd av fiskere og saltutvinnere og rike innbyggere ferierte der i fred og frihet. Så tok elendigheten fart, krigere kom fra nord, vår uskyldige barnelærdoms hærfører, huneren Attila, jaget folk fra bostedene sine og bølger av flyktninger trakk ut til lagunene. Venezias handel og rikdom fristet alle som hadde makt i området, krigere både i og utenfor religionens navn tok ikke akkurat hensyn. Venezia ble en kasteball mellom islam, kristne og andre som ville ha del i rikdommene.

LES MER: Ryddar vekk spor av fascisme

Søke fortiden

I denne usedvanlige utgivelsen tar Savall temperaturen på byens mer enn 1000 år gamle kropp - øst møter vest i en musikalsk basar, vestlige musikere og sangere bryner seg mot østlige instrumenter som santur, oud og duduk. Nietzsche snakket om at historiefortellingen - aktualitet: vår tids turistguider - måtte kunne fortelle de slik at det vi ser, «tjener livet». Vi må lete etter kunnskapen om hva det var som gjorde menneskene i historiens store spill i stand til å endre modus, i sitt liv og for et helt samfunn. Som Nietzsche sa: Søke det som får «mennesket til å vokse, slik at det «gjør det vakre, la seg inspirere til følelsen av at mennesket er noe storslagent» – søke fortiden nå. Da blir estetikk virkelig estetikk. Jordi Savalls velger klangvegen inn til Venezias sjel. Den er en av mange.

Livsforklaring

Denne utgivelsen er ikke en «guide», men en livsforklaring. I en bok på 400 sider, sju språk, to cd-er og et vakkert vell av bilder fra kunsthistorien, tar Savall & co temperaturen på Venezias tilstand. En historie, altså, der grusomhet omdannes til skjønnhet – grusomt vakkert, får å si det på den måten.

LES OGSÅ: Italienske turister får suppe av Frelsesarmeen på Youngstorget