Kjærlighet­ i seier, neder­lag og kaos

Gudmund Moren følger to tyske okkupanter i Norge: Trudel Knepper og Georg Bauer. De møtes i Nittedal påsken 1942, blir forelsket og forlovet før krigen er over og livet blir totalt forandret. Trudel er kontordame i den tyske okkupasjonsmakta, og er ikke spesielt politisk aktiv. Men med tysk stolthet og en god porsjon eventyrlyst.

Georg har gått i gradene og er SS–medlem og arbeider i tysk etterretning i Norge. Han er en hyggelig og omgjengelig mann med akademisk selvbevissthet. Han har doktorgrad i økonomi. Han går stort sett i sivil til sitt arbeid i Victoria Terrasse, og har en stor omgangskrets – som også inkluderer tyskervennlige nordmenn.

Nøkternt og innsiktfullt

Gudmund Moren har fått innsyn i etterlatte papirer og en omfattende korrespondanse mellom de to.

Det er ut fra dette Moren bygger en nøktern, men innsiktsfull historie om hvordan livet var i det tyske miljøet i det ­okkuperte Norge. Fra seiersbevisst tysk ­arroganse til nederlag med påfølgende rettsoppgjør, først i Norge, så i Tyskland. Før Trudel sendes hjem fra Norge, blir paret viet i oktober 1946 ved hjelp av advokat Erling Wikborg, senere kjent KrF-figur som hadde fått hjelp av dr. Bauer under krigen.

LES MER: Historiker tror krigsgenerasjonen har gjort oss alle følelsesmessig engasjerte i fortellingene

Unngår moralsk tema

Det er interessant å lese okkupasjonshistorien med fokus på to tyske enkeltskjebner i krigens store maskineri. Georg er overbevist nazist. Medlem i partiet. Han tror på Det tyske rikets seier under ledelse av folkets fører, Adolf Hitler. Hva Georg egentlig gjør i Norge røpes ikke, og med det unngår boken et større moralsk tema. Trudel får heller ikke vite hva han egentlig driver med, men hun forutsetter at han er en ­hederlig og rettferdig mann. Georg har da også et godt rykte, også som en det går an å snakke med for å få hjulpet nordmenn i fangenskap, slik også Wikborg hadde opplevd. Akkurat her hoppes­ det bukk over spørsmål om delaktighet i nazismens krigsvelde.

Det tyske underet

Det spennende grepet i Morens framstilling er at historien ikke slutter med returen til Tyskland, men fortsetter inn i det nye Tyskland som utvikler seg fra kaos til gjenreisning. Ja, helt fram til Georg i 1978 avslutter sin yrkeskarriere­ som folkekjær og populær politisk leder i et landdistrikt i Bayern.

Dette siste kapitlet i hans liv står i skarp kontrast ikke bare til okkupasjonstida i Norge. Det står også i kontrast til Georgs kamp for å bli renvasket i det okkuperte­ Tyskland og hans kamp for å skaffe økonomisk underhold for seg og sin lille familie i de første årene etter krigen. I sin nød ble han involvert i svartebørshandel, med det viktige medisinske stoffet radium, og til slutt pågrepet i Paris. Han måtte sone straff for dette. Men Georg ble innhentet av det tyske, økonomiske underet og landets behov for kvalifisert administrativ kompetanse. Og den hyggelige og omgjengelig doktor Bauer fikk viktige posisjoner i den bayerske statsadministrasjonen, før han ble politiker på heltid.

Georg, Trudel og deres datter, Marlis, forble Norges-venner. De hadde sin første tur tilbake i 1965. Det store, underliggende temaet i Morens bok er om det finnes spor av et oppgjør med fortida og dermed også okkupasjonsprosjektet i Norge. Angret Georg og Trudel på det de hadde vært med på?

HAR DU LEST DENNE: Norges første barnefilm fra krigen

Fra nazist til demokrat

Utad ja. Det var i alle fall det inntrykket de som forhørte Georg satt med. Men reflekteres det i brevene?­ Svært lite, er Morens konklusjon. Det nærmeste vi kommer er da han satt i fengsel i forbindelse med svartebørs­saken. Da leste han religions­filosofi, og Thomas Mann og Sigrid Undset. Begge forfatterne hadde vært forbudt under det tyske regime i Norge. Og begge hadde tydelige katolske tilknytning. Georg var for egen del igjen blitt katolikk. Noe han ikke kunne være som SS-medlem. Da doktor Bauer sluttet som landråd i 1978 ble han hyllet som en sann demokrat. Den ideologiske livsreisa hadde vært lang – som for en hel generasjon tyske nazister.

Inhumane fotavtrykk

Jeg ­deler Gudmund Morens undring: Hvordan var det mulig å ta så feil og samtidig ikke være mer preget av et indre oppgjør? Kanskje druknet oppgjøret i kampen for å overleve og å komme seg videre? Kanskje ble alt en en historisk uomgjengelig prosess de ikke så de inhumane fotavtrykkene av? Hvordan stilte de seg til alle vitne­skildringene og dokumentasjonen om de tyske overgrep­ene under krigen, også i Norge?

Hos meg gir spørsmålene grunnlag for ettertanke: Er vi selv deltakere i prosesser uten å se de destruktive konsekvensene? Vil senere generasjoner spørre hvordan vi kunne ­akseptere at vår velstand skapte de store og ødeleggende miljø- og migrasjonskrisene? I et slikt lys blir Okkupanter en viktig skildring av alminnelige menneskers tilpasningsevne i utfordrende tider.

---

Bok: Biografi

• Gudmund Moren
• Okkupanter
• En historie om Trudel og Georg Bauer
• Press forlag

---