Karismatikk på avveie

Mange av oss som betrakter den karismatiske delen av kristenheten litt fra sidelinjen, har nok hatt en fornemmelse av at noe er forandret. Den tydelig luthersk funderte ­karismatikken som preget Oasebevegelsen fra begynnelsen av 1980-tallet, er gradvis blitt erstattet av noe annet. Men akkurat hva dette «noe annet» er for noe, er det vanskeligere å sette ord på.

Gjennom boka Ved en korsvei gjør Geir Otto Holmås nettopp det. Den tidligere MF-læreren har bakgrunn fra ledelsen i Oase. Han har vært en del av bevegelsen gjennom mange år. Og boka hans er formet som et åpent brev «til mine karismatiske venner».

New Apostolic Reformation

Det som i stadig sterkere grad har fått innflytelse innen karismatikken identifiserer Holmås som den nye apostolisk-profetiske bevegelsen: New Apostolic Reformation. En bevegelse som kjennetegnes mer av nettverk enn formelle strukturer, mer av teologi enn organisasjon.

«NAR har på forbløffende kort tid gått fra å være et randfenomen til å bli en bevegelse med innflytelse på store deler av den karismatiske kristenheten», skriver Holmås. Og norske Oase er intet unntak.

Holmås skriver om et sterkt ­fokus på erfaringer av Guds nærvær. En vektlegging av overnaturlige manifestasjoner.­ En ­utrustning av de sanne kristne­ som gjør dem til åndelige kjemper som bringer Guds rike til jorden. Personlige profetier som gjøres til en integrert del av formidlingen. Et apostolisk ­lederskap som enkeltkristne og ­menigheter skal underlegge seg for å virkeliggjøre Guds rike. En tankegang om at de åndsfylte kristne skal dominere alle områder innen religion, ­politikk og kultur.

[ LES FLERE ANMELDELSER HER ]

Gnostisime og nyåndelighet

Holmås knytter mye av dette nykarismatiske tankegodset både til den gamle gnostisismen og til nyåndelige retninger i samfunnet.­ Grunnen er synet på mennesket og frelsen: Mennesket er dypest sett guddommelig. Vårt skapende jeg er bundet av lavere krefter i oss. Men dette forløses når vi settes i kontakt med vårt himmelske opphav. I frelsen tilføres mennesket nærmest en guddommelig substans, som det er opp til den enkelte å beherske og distribuere.

Han beskriver det som et ­virus som sprer seg i et klima hvor ­beredskapen for å imøtegå falsk åndelighet er bygd ned. «Det er den gamle historien som gjentar seg, det gnostiske mønsteret opp igjen, bare i ny klesdrakt.»

Det er liten tvil om at Holmås presenterer en viktig problemstilling. Som en som selv befinner seg innenfor den karismatiske delen av kristenheten, kan det også være et håp om at han blir lyttet til. For mye av det han beskriver er foruroligende.

Følger med på lasset

Jeg har likevel noen innvendinger. Holmås er bevisst upresis i identifikasjonen av dem han kritiserer. Hvem er de? Når ble det sagt? I hvilke sammenhenger opptrer apostlene?

Jeg får vite at flere har vært ­talere på Oasebevegelsens sommer­stevner. Men ikke hvem de er, når de var der og hvilket budskap som ble formidlet. Selv i et kort avslutningskapittel om New Apostolic Reformation gis det lite håndfast informasjon.

Et annet problem er at når Holmås beskriver sitt alternativ,­ får jeg en fornemmelse av at mye av kimen til problemene han påpeker følger med på lasset videre.­ Han tar avstand fra det han kaller forfallskirken, som «inngår sterke kompromisser med samtidens verdier». Men hva er forfallskirken? Er det Den norske kirke? Er det teologiske strømninger på tvers av kirkesamfunn? Er det alminnelige kristne som mangler den lydigheten og kompromissløsheten Holmås beskriver?

Aktivisme

For han bruker ofte ord som lydighet, intensitet og kompromissløshet. Hans visjon av menigheten – som helst er en husmenighet – preges av at den brenner, den opplever stadig at Gud griper inn med tegn og under, den har gjort seg helt avhengig av Gud, og Jesus er blitt dens alt.

Vår aktivisme, og Guds synlige respons, ser for meg ut til å være en bærebjelke også i Holmås sin trosforståelse. For meg oppleves dette som en kristendomsforståelse jeg har kjent på egen kropp, som i lengden blir forferdelig slitsom å leve med. Og jeg tror ikke jeg er alene om den erfaringen.

anmeldelse@vl.no