Regn ute, godt «vær» inne: En av «gammelmusikkens» betydeligste skikkelser de 30 siste årene, harpespilleren Andrew Lawrence-King, satte hjerter i bevegelse da han for anledningen ledet sine norske musikere gjennom en tenkt julekonsert – enn si gudstjeneste – på 1600-tallet.
Ru klang
Ved siden av Herren selv og hans englehær, naturligvis, sto den tyske mesteren Heinrich Schütz (1585 – 1672) for «stemmen» fra fortiden, som denne kvelden kom gledelig nær nåtiden: Schütz som den anerkjente musikkhistorikeren Alfred Einstein ikke var snauere enn å betegne som «den mest spirituelle komponist verden har hørt».
LES OGSÅ: Spiller tidlig-barokk i surroundversjon
Steinveggene i Gamle Aker kirke har hørt slik musikk før, hundreår før vår tid. Blåsernes ru klang ble sendt rundt i rommet med englebasuners kraft, riktig med smell i.
Mens strykere og blokkfløyter så den muntre vennligheten i øynene, alt sammensmeltet i en samspilt og -sunget lovprisning av Herrens makt og velde.
Like levende
Vi kan snakke om, drøfte, lese historie – og likevel er det vanskelig å tenke seg en bedre formidler av åndens historie enn musikken.
Her fikk vi «lyden» av både Markus-katedralen i Venezia og slottslokalene i Dresden på 1600-tallet i samme munnfull – den tysklutherske Schütz var, som elev av mestrene Gabrieli og Monteverdi i Venezia, italienskkatolsk oppdratt.
LES OGSÅ: «Lundells musikk har gledet og forarget mange i over 40 år»
Det er noe med musikk som er like levende i dag som for 400 år siden. Og som sånn sett visker ut trosskillene.
Jublende form
Gamle Aker kirke er ingen katedral. Men musikken i sin strengt, jublende form hører hjemme der.
Det var noe vidunderlig lite «solistpreget» ved konserten, avballanserte stemmer føyet seg naturlig inn i en felles oppfatning av helheten og den til tider vakkert svulmende stemningen.
Takket være Andrew Lawrence-Kings varme hånd over det hele. Det blir jul.